Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den 17. oktober kunne vi lese i Hamar Arbeiderblad at John Retzius, styreleder i Moelv Ide- og Næringsforum, mener at Moelv-samfunnet må ta en stor belastning for samfunnsansvaret det innebærer at bilister og regioner helt opp til Trondheim skal få en sikrere og mer effektiv europaveg.
14 eneboliger går tapt dersom det nordlige brualternativet velges.
– Vi gir oss ikke uansett hvem som ligger begravet i disse røysene
Ja, slik kan en se det. En kan også se det slik at Moelv-samfunnet får 4-felts motorveg for 110 km/t helt til hovedstaden, foruten 2-spors jernbane. Moelv får Mjøssykehuset – med støtte fra Gjøvik. På andre sida av Mjøsa må vi leve med en livsfarlig RV4 og ingen jernbane nord for Gjøvik. Sykehuset legges ned.
God transportinfrastruktur katalyserer utvikling av næring og arbeidsplasser.
Det nordlige alternativet medfører brubygging på trygg grunn – på en morenerygg tvers over Mjøsa - det har stått en bru der siden 1985.
John Retzius og samfunnsplanlegger Ole Roger Strandbakke i Ringsaker kommune foretrekker det søndre brualternativet. Det er lett å forstå – da ofres ingenting (annet enn noen kulturminner), og Moelv kan utvikles uten å bli forstyrret av ny E6 videre mot Trondheim.
På vestsida av Mjøsa skal mye ofres. Dersom det nordre alternativet velges går 10 eneboliger (6 er allerede innløst) og 4 våningshus på 3 gårder tapt. Dersom det sørlige alternativet velges går 20 eneboliger (6 er allerede innløst) og 4 fritidsboliger tapt.
I COWI AS’ foreløpige plandokumenter kan vi lese at det nordlige alternativet er best når det gjelder landskapsbilde, naturmangfold, kulturarv og naturressurser. Når det gjelder friluftsliv, by- og bygdeliv er alternativene er like gode.
Med hensyn til investeringskostnaden så er det marginal forskjell mellom alternativene – hevder COWI AS. Usikkerheten rundt det sørlige alternativet er imidlertid stor, så stor at det må prøvepæles på stort dyp i ustabile masser på bunnen av Mjøsa.
Det nordlige alternativet medfører brubygging på trygg grunn – på en morenerygg tvers over Mjøsa - det har stått en bru der siden 1985.
Vi håper på litt forståelse for at vi foretrekker det nordlige alternativet.