Brev til landbruks- og matminister Geir Pollestad.

Landbruket i Innlandet gir viktige bidrag til landets sjølforsyning. Vi utnytter ressursene på dyrka mark og i utmark til produksjon av et vidt spekter av matvarer, og er største produsent av både poteter og storfekjøtt. Vi har flest dyr på utmarksbeite, og fleste setre i drift.

Det strømmer høykvalitetsråvarer fra gårdene og videre i verdikjeden, mjølk blir til ost av mange slag, dyr slaktes til førsteklasses mat, kornet kokes til grøt, males til mjøl - spises av folk eller fe, poteten kan brukes til alt – vi lager både potetgull, høggde poteter og aquevitt i Innlandet.

Gjennom langsiktighet og tålmodig kapital har vi i fellesskap i norsk landbruk bygd opp verdifulle avlsselskaper som har hovedsete her i vårt fylke.

Norges Bondelag leverte uttalelse i saken i januar. Januar! Det er ni måneder siden! Kua vi inseminerte da har kalva nå!

Kjære landbruks- og matminister, hvor blir det av opptrappingsplan og nytt tallgrunnlag?

Innlandsbonden, som bønder rundt i landet ellers, står på og jobber hardt. Du har vært på besøk og truffet både Gudbrandsdøler og Solunger allerede.

Omstendighetene har vært ekstremværet, uværet Hans og skadevirkningene etterpå. De blomstrende landbruksbygdene våre har vært tynget ned av ugreie værforhold denne sommeren. Men uværet kom på toppen av en langvarig påkjenning med svært dårlig økonomi.

Opprøret og bruddet i jordbruksoppgjøret i 2021, der det holdt å kaste et blikk på det siste tilbudet fra forrige regjering, resulterte i storaksjoner over hele fylket, med god støtte fra befolkningen ellers. Kanskje kan man si at det dannet noe av grunnlaget for regjeringsskiftet?

Gleden var stor over formuleringene i Hurdalsplattformen – opptrappingsplan og nytt tallgrunnlag var nå endelig innenfor rekkevidde.

Men hva har skjedd? Det har vært tydelige, og helt nødvendige, prioriteringer av landbruket så langt i denne regjeringsperioden. Tilleggsforhandlinger ble innfridd og to rekordstore oppgjør er på plass.

Takk og pris for det. Men hvorfor er bonden fortsatt blakk? Du vet, som oss, at kostnadene løp løpsk og tok med seg det meste av pengene. Inflasjon og renteøkninger tynger oss også i år.

Året vi står på slutten av, ble beregnet av budsjettnemnda for jordbruket å havne på linje med 2015 inntektsmessig for mjølkebonden. Plasteret på såret er et jordbruksoppgjør som justerer det, men mesteparten av pengene kommer først i februar.

Når kommer opptrappingsplan og nytt tallgrunnlag? Vi har jobba grundig og uttalt oss til hvordan bondens inntekt skal beregnes. Grasrotengasjementet er veldig stort, lokallag i hele fylket har satt seg grundig inn i spørsmålene. Norges Bondelag leverte uttalelse i saken i januar. Januar! Det er ni måneder siden! Kua vi inseminerte da har kalva nå!

Og som kjent har det rent veldig mye vann i Glomma, Lågen og alle andre elver i Innlandet. Altfor mye.

Eget resultatmål for arbeid som kan sammenlignes med lønnsmottakeren, avkastning på egenkapitalen, kvoteleie og jordleie må trekkes fra i totalkalkylen og man må bruke nominelle renter. Det er noen hovedpunkter i våre forventninger til nytt tallgrunnlag.

Utålmodigheten er stor. Mange kjenner tungt på økte renter og usikkerhet for framtida. Lokallaga i Innlandet kommer med helt klare meldinger til oss i fylkesstyret, som det ligger tungt på oss å bringe videre:

Nå må regjeringa legge korta på bordet, legge fram et nytt tallgrunnlag sammen med opptrappingsplan for Stortinget slik at det kan bli fastsatt før neste års jordbruksforhandlinger.