Samferdselssjef i Oppland, Arild Bøhn, var en pioner på å ta i bruk kollektivanbud på 1990-tallet.

Nå går Innlandet Arbeiderparti i bresjen for en stikk motsatt løsning; og får støtte fra Rødt og SV.

MDG og Pensjonistpartiet er på vippen. I dag har fylkeskommunen avtale med syv busselskaper, som leverer det Innlandstrafikk bestiller med god kvalitet.

Vil innbyggerne i Innlandet få et bedre kollektivtilbud hvis fylket drifter busstjenestene selv?

21. februar skal Fylkestinget avgjøre om de skal velge bort et offentlig - privat samarbeid, slik alle andre fylker har.

Vista Analyse har i to rapporter for Innlandet dokumentert god offentlig styring, måloppnåelse og at anbud er langt mer kostnadseffektivt enn fylkeskommunal drift og monopol.

Partiene som støtter overgang til egenregi, bør dermed kunne besvare følgende:

• Vil kollektivtilbudet bli bedre for fylkets innbyggere, og kan det alternativt løses innenfor dagens og nye avtaler?

• Er fylket klar til å ansette og følge opp rundt 1.000 sjåfører, og bygge opp nødvendig kompetanse på bussdrift og ny grønn teknologi?

• Hvordan vil fylkeskommunen finansiere over 500 nye busser, til en samlet kostnad på cirka 2 milliarder?

• Hvordan skal betydelige omstillingskostnader, varig økte driftskostnader og høyere budsjettrisiko dekkes inn?

• Hvilke andre ansvarsområder og oppgaver skal nedprioriteres fremover i en allerede stram fylkesøkonomi?

• Er det et paradoks å se på økt konkurranse i f.eks. dagligvaresektoren som viktig og positivt, men å ville hindre konkurranse i andre sektorer?

«Innlandet Ap vil at fylkeskommunen skal drifte kollektivtjenesten i egenregi, for blant annet å ivareta bussjåførenes arbeidsvilkår på en god måte,» slår nytt partiprogram fast.

Hvis politikerne i Innlandet vil prioritere hele stillinger til alle, har det en merkostnad på 110-140 millioner årlig - uansett om bussene driftes av fylkeskommunen eller busselskapene.

Jon Kristiansen, NHO

Bussnæringen har ordnede forhold og et tillitsfullt samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Bussjåførenes lønn, pensjon og arbeidsvilkår er regulert gjennom Bussbransjeavtalen, som alle selskapene følger.

De kan dermed ikke konkurrere på lønn og arbeidsvilkår. Sjåførene har også lovfestet rett til å beholde opprinnelig stilling dersom det blir leverandørskifte ved nye anbud.

Ap har ikke sagt om de vil tilby bussjåfører ansatt i fylkeskommunen høyere lønn, bedre pensjon eller arbeidsforhold. I så fall har det en prislapp.

Det foreligger heller ingen tariffavtale for offentlig ansatte bussjåfører. Mange seniorsjåfører vil dessuten komme i en AFP-skvis og miste disse rettighetene ved en overgang til fylkeskommunen.

Fylkeskommunen har svært god mulighet til å påvirke kollektivtilbudet, miljøkrav og bussjåførens hverdag, også i dag.

Ufrivillig deltid er eksempelvis en utfordring som hemmer rekrutteringen av bussjåfører. På Gjøvik har nesten alle sjåførene hele stillinger fordi busstilbudet er variert.

Der fylket bare trenger skoleruter, er det derimot mange som kjører deltid.

Hvis politikerne i Innlandet vil prioritere hele stillinger til alle, har det en merkostnad på 110-140 millioner årlig - uansett om bussene driftes av fylkeskommunen eller busselskapene.

Rett blikket fremover: Søk løsninger gjennom samarbeid innenfor dagens modell og følg fylkeskommunedirektørens klare innstilling.

Avtaler med busselskapene gir en systematisk fornyelse av bussparken, og ressursene kan brukes bedre ved å samordne flere offentlige transporttjenester.

Ifølge Vista Analyse gir konkurranse vedvarende innovasjon, utvikling og effektivisering, i rutebussmarkedet.

Dette kan Innlandet gå glipp av om kort tid.