Krisesenterloven skal gi trygghet og støtte til alle som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Men dette skjer ikke i de aller fleste kommuner i Norge. Personer med rusproblemer blir avvist når de søker beskyttelse på krisesenter. Det kan vi ikke akseptere.

I forbindelse med Den internasjonale kvinnedagen 8. mars, krever Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan at kvinner som er utsatt for vold og samtidig ruser seg, får den hjelpen de har rett på.

Kvinner i aktiv rus er den gruppen som har aller størst risiko for å bli utsatt for vold i Norge. Ifølge lovverket er det kommunene som har ansvar for å sørge for et godt krisesentertilbud for personer som er utsatt for vold. Lovverket har i praksis dessverre åpnet for en viss fleksibilitet hva gjelder kravet om å tilpasse hjelpetilbudet til individuelle behov gjennom setningen hjelp, “så langt råd er”.

Norge har tidligere blitt kritisert fra flere hold for denne bestemmelsen om å gi hjelp, «så langt råd er» fordi det gir kommunene mulighet til å nedprioritere et krisesentertilbud til utsatte grupper.

Ettersom etablering og drift av krisesentrene i dag i stor grad er prisgitt kommunenes økonomiske handlingsrom og kommunens prioritering av ressurser, er det stor variasjon i tilgang og kvalitet på krisesentertilbudet fra kommune til kommune. Dette slo også Riksrevisjonen fast i 2022. Dette resulterer i at voldsutsatte som bor i «feil» kommune rett og slett ikke får hjelp.

Actis har over flere år jobbet for å forbedre krisesentertilbudet til personer i aktiv rus. I løpet av 2024 blir en revidert krisesenterlov lagt frem, og vi håper revideringen vil styrke rettighetene til utsatte grupper, og tydeliggjøre kommunens ansvar for å sikre et forsvarlig krisesentertilbud.

Samtidig er ikke en lovendring i seg selv tilstrekkelig. For at voldutsatte kvinner i aktiv rus skal få tilgang på nødvendig hjelp og beskyttelse må kommunene være seg sitt ansvar bevisst, og sørge for at et krisesentertilbud er på plass, også for disse gruppene. Kommunene må ta ansvar for at kisesenterloven ikke kun blir tomme ord på papiret, men at samfunnets mest voldutsatte gruppe sikres et vern mot vold.