Noen problemstillinger kan være ubehagelige å ta opp, men å overse dem er enda farligere. Under H-A debatten sa jeg følgende: Vi vet veldig godt hvem som står bak ungdomsvold og ran i byen vår. Basert på politiets etterretningsrapport er 94 prosent av gjerningsmennene med tre eller flere saker på seg gutter, de er mellom 13 og 15 år gamle, over halvparten har foreldre med minoritetsbakgrunn, og de fleste bor kun sammen med mor.

Det er ikke et ungdomsproblem. Det er ikke et gutteproblem. Det er et integreringsproblem.

Integrering er ikke bare et spørsmål om språk eller yrkesdeltakelse. Det handler også om sosial tilhørighet, respekt for normer og verdier, og evnen til å være en del av det norske samfunnet. Når enkelte ungdommer går av sporet, betyr det også at vi som samfunn ikke har innfridd løftet om å inkludere og integrere i det norske samfunnet, men tillatt at utenforskapet øker.

Løsningen ligger blant annet i samarbeid. Politi og barnevern, skoler og foreldre, utekontakt, natteravner og flyktningetjenesten - alle har en viktig rolle å spille. For å effektivt adressere problemet trenger vi en tverrfaglig tilnærming.

Politiet må få tilbake virkemidlene Riksadvokaten har fratatt dem. Ikke nødvendigvis for å straffe, men for lettere å avdekke kriminalitet og gi det offentlige hjelpeapparatet de nødvendige verktøyene til å avdekke og iverksette nødvendige tiltak.

Vi står ved et vendepunkt. Ungdomsvold i Hamar kan enten fortsette, eller vi kan komme sammen som et samfunn for å løse problemet. Jeg tror på sistnevnte - men det krever at vi alle tar ansvar, samarbeider og handler raskt.