Det er jevnt over mindre is på Mjøsa nå enn i tidligere tider.

I torsdagens HA stiller Arnt Orskaug spørsmål om statistikk for Mjøsa. «Finnes det noen statistikk for isen på Mjøsa, statistikk som kan fortelle når isen legger seg og når den går», spør han.

Også hvor på Mjøsa det er is og tykkelsen på isen, lurer han på. Et noe grovkornet svar er: Ja, det finnes statistikk som gir svar på noen av spørsmålene.

Statistikken

Mjøsa er lang (12 mil) og smal unntatt på midten. Dette er en av grunnene til at innsjøen som regel legger seg til ulike tider.

Det kan være islagt i mange uker fra Lillehammer ned til Mjøsbrua, mens storfjorden mellom Toten og Nes, og mellom Hamar/Stange og Skreia ikke er islagt. På samme måte sørover fra Tangen/Espa hvor Mjøsa ofte er åpen lenge.

Det finnes offisiell statistikk for når og hvor lenge innsjøen har vært islagt. Statistikken kan føres helt tilbake til 1880-tallet.

I statistikken regnes Mjøsa som islagt når storfjordene som nevnt over er dekket med is samtidig og flere dager i strekk.

Så omfattende statistikk for isleggingen mot Lillehammer kjenner jeg ikke til.

I korte drag kan vi finne følgende ut av statistikken:

  • Det var jevnt over mer is på Mjøsa i tidligere tiden enn i dag.
  • Krigsvintrene 1940 og 1941 var spesielt harde og Mjøsa var dekket med is i 4,5 måneder. Rekord ble det i 1940 da Mjøsa ikke var isfri igjen før 20.mai. Så lenge har isen ikke ligget verken før eller senere.
  • Særlig siden midten på 1980-tallet har det vært mange isfrie år. Eksempelvis var det bare fem år i perioden 2011-2020 hvor Mjøsa hadde heldekkende is, og i flere av vintrene lå isen bare noen uker.

Jeg vokste opp på Nes på 1950-tallet. I dette tiåret kom de kalde vintrene like sikkert som julekvelden, og Mjøsa var islagt over det hele hvert eneste år i denne perioden.

Les også

På tross av at «kloden koker» kom kulda allerede nå

Kong vinter

I artikkelen konstaterer Orskaug at november var kald. Ja kald var den - veldig kald. November 2023 ble den kaldeste november siden 2010 og den var 2,7 grader kaldere enn normalt.

I fjor var den i snitt +3,4 grader, i år ble den -2,1 grader. Om vi står foran Kong Vinter gjenstår å se.

Ett er hvert fall sikkert, dersom vi skulle få noe likt vinteren 2010 er det bare å finne fram alle ullklær, fyre hardt å spare på strømmen, for vinteren 2010 var en av de virkelig kalde. Den første uka det året ble det målt lavere enn – 20 grader hver eneste dag med det laveste på -25 grader. Mjøsa var heldekket med is fra siste uka i januar, og den lå til i midten av april.