Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De som husker 1992, vet at da var det alvorlig krise også i Norge. Det var det året de største bankene i Norge var konkurs og etterhvert ble overtatt av staten.
Enkelte partier på sosialistisk side ser jo helst at staten overtar banker og egentlig det meste av næringsvirksomhet, men et klart flertall ser en slik utvikling som et sykdomstegn og en trussel mot Velferds-Norge.
Det som virkelig er spesielt, er å ikke ta grep!
Vi er ikke helt der vi var i 1992 ennå, men vi kjenner alle på dårligere tider og mer usikkerhet. Likevel er valgkampen lokalt preget av de enkle, men dessverre urealistiske løsningene.
Det er kommunevalg og ikke Julaften! I Venstre ønsker vi å sette fokus på at de største mulighetene for økt velferd og bedre økonomi for oss innbyggere, ligger i å øke kommunens inntekter og ved å organisere oss bedre.
Det har gått altfor smått altfor lenge i Stange. Med nærhet til tog, hovedveier i alle retninger, og Gardermoen, burde boligbasert næringsutvikling gitt mye bedre resultater enn det vi har sett. Allerede i august 1992 fikk Stange kommune tilkjent eierskap i Åkershagan fra fylkeskommunen.
En Indrefilet i Hamar-regionen, men på 31 år er det skjedd fint lite. Første halvår i år fikk Stange 37 nye innbyggere, det er i realiteten netto utflytting siden vi i samme periode tok imot 80 flyktninger!
I veldig mange sammenhenger ser vi at politikk blir feil fordi ideologi trumfer kunnskap og kvalitet i beslutninger.
Når målet ikke er riktig definert, og diagnosen ikke er riktig stilt, blir tiltak og medisin også feil. Mange med Senterpartiet er opptatt av å ta hele landet i bruk og at det skal være lys i stuene.
Men Tangen, Espa, Åsbygda og Nybygda må gjøres attraktive på mange forskjellige måter. Hvis nok folk vil bo der, så kan det selvfølgelig etableres skole.
I en virkelighet hvor ressurser må prioriteres, er det den harde virkelighet i Stange, at de store skolene sier opp miljøarbeidere og legger ned viktige tilbud mot mobbing og utenforskap, for å holde liv i grendeskolene.
Vi har vært på besøk i Kausvol gardsbarnehage. En privat gårdsbarnehage i Stange med 72 herlige rakkerunger som løper barbeint ute nå i september.
Omkring halvparten av barnehagene i Stange - og også i Norge - er private.
Det som er blitt veldig tydelig for meg er at dette gir milliarder i bidrag i form av lavere kostnader for kommunene og også et uvurderlig bidrag i forhold til kvalitet og mangfold.
Når vi får kaffe hos Kausvol eierne, så sitter vi ved et bord fra Ikea. Kommunale barnehager må handle bord under kostbare rammeavtaler. Der offentlige og statlige institusjoner begrenses av detaljstyring og pulverisering av ansvar, kan private utnytte de muligheter og fortrinn som finnes lokalt og unikt i sin virksomhet.
Hvorfor driver private så mye bedre? Jo for de tar stor personlig risiko, låner til over pipa, jobber lange dager, ligger våken for å løse utfordringer, og tenker kanskje at de en eller annen gang skal få ut litt ekstra for alt engasjement og strev.
Det må være innafor, og min erfaring med gründere og ildsjeler er at profitten helst går til nye, spennende og samfunnsnyttige prosjekter.
Frihet til å disponere og prioritere ressurser lokalt gir åpenbart fordeler. Kommune-Norge er helt avhengig av privat initiativ og dette er venstresida i Norsk politikk i ferd med å rasere, mens det samtidig ropes etter mer penger og mer personell!
Vi i Venstre etterlyser at det tas større grep og også tas vanskelige valg. Vi vil endre skolestrukturen, satse mer på bolig- og næringsutvikling og jobbe videre med kommunestrukturen.
Når bebyggelse og service funksjoner ligger så tett på kommunegrensene som det gjør rundt Hamar, så er det åpenbare gevinster å hente i forhold til miljø, økonomi, kvalitet og mye annet.
Det viser seg at kommuner er seg selv nærmest og at det er utfordrende med interkommunalt samarbeid. Stafsberg skole er et grelt eksempel mellom Hamar og Ringsaker, med 200 ledige skoleplasser etter at de ikke kunne bli enige med Hamar om samarbeid.
Når Aasa Gjestvang fra SP i leserinnlegg i HA presenterer løsningen for Ilseng og Breidablikk skole etter samme modell som for Stafsberg skole, så er det ideologi som trumfer kunnskap og realisme. Steder som Ottestad, Ilseng, Furnes hemmes av å ligge på grensa mellom kommuner.
For mye av debatten handler om skolenedleggelser
Både Camilla Storlien i Ringsaker PP og Aasa Gjestvang, bruker uttrykket «spesielt» om andre partier, som går tydelig ut og sier at de vil gjøre skolegrep.
Veldig spesielt at de har bestemt seg for endring uten å ha lyttet til de berørte
Det som virkelig er spesielt, er å ikke ta grep! I flere kommuner er det snakk om årlige besparelser på 10-talls millioner, som kunne gitt flere lærere per elev, varme hender i omsorgssektoren og penger til å utvikle bolig- og næringsprosjekter.
Vi får de politikerne vi fortjener. Gi oss i Venstre makt i en vippeposisjon i Stange, så lover vi endringer, store endringer og fokus også på inntektssida i kommunen.