Jeg har hatt barn ved ulike barneskoler i Brumunddal gjennom de siste 13 årene, og ser at det er store strukturelle forskjeller på hvordan skolene fungerer og styres klassemessig.

Ved Hempa skole, feks er det kun en ett-trinnsskole der alle elevene følger hverandre fra 1. trinn til 7.

trinn. Klassene er mindre enn ved andre skoler i Brumunddal og ungene er i et trygt miljø for danning av vennskapsbånd gjennom hele barneskolen.

Ved barnebursdager blir alle invitert, som oftest er dette policyen blant de fleste foreldre og dette skaper inkludering og trygge rammer.

Fagerlund skole, til sammenligning, som 3-trinnsskole, har nærmere 30 elever per fargegruppe, i 3 fargegrupper.

Fagerlund skole har hatt en policy på rullering av fargegrupper, endringer i gruppene hyppig, -ca hvert 2.-3.år kommer ungene i nye klasser med nye sammensetninger.

Dette fører til at venner blir splittet, de etablerer nye venner etterhvert i den nye gruppen, noen gamle blir bevart.

For elever som spiller feks fotball, er de en del av en større gruppe på fritiden, og sikrer opprettholdelse av relasjoner på denne måten. Men alle er ikke like heldige og deler interessen for feks fotball.

Ved samtale med rektor ved Brumunddal ungdomsskole i dag fremkommer det at de ser at flere og flere elever ikke har noen bestevenn.

Det overrasket meg ikke ettersom systemet er som det er på Fagerlund med rullering i grupper.

Det er ikke uvanlig at et barn ikke lenger blir invitert i en bursdag etter 4.-5.trinn, for da har gruppene rullert x antall ganger og mange vennskap «forvitrer». De klarer ikke opprettholde alle relasjoner på tvers av grupper i skoletiden. Ungene har ikke lenger den trygge tilhørigheten i èn gruppe.

Dette fikk meg nysgjerrig og jeg studerte litt forskning på konsekvensene av å ikke ha en bestevenn:

  • Det viser seg at barn som ikke har en bestevenn er mer utsatt for å prøve ut og begynne med narkotika.
  • De har en manglende sikkerhetsfølelse som oftere fører til destruktive handlinger og dårlige valg.
  • Forskning viser at kvalitet er viktigere enn kvantitet når det kommer til vennskap og trygghetsfølelse.

En kan se dette som en direkte link med både misbruk av alkohol, narkotika og dårlig adferd som et tegn på nettopp usikkerhet.

Det snakkes om viktigheten av at foreldre kjenner barna og venner av ungene sine godt.

Dette er ikke mulig å få til der det arangeres skoleavslutninger for nærmere 90 barn samlet på et trinn, pluss 180 foreldre og i enkelte tilfeller pluss søsken.

Et viktig ledd i relasjonsbygging i tidlig alder er gjennom lek.

Det er pr nå svært få friminutt ila skoledagen. (3 i snitt). Dersom ungene fikk kortet ned en undervisningstime fra en hel klokketime til 45 minutter kan det frigis tid til et ekstra friminutt ila en skoledag.

Med flere friminutt legges rammene bedre til rette for at ungene kan knytte gode relasjoner gjennom leken.

Og forskning viser at 45 minutter undervisning er det mest optimale for god læring.

Slik ungdomsmiljøet har utviklet seg i Brumunddal er det tydelig at det må gjøres noen grep, slik at det er trygge barn med trygge vennskapsbånd som sendes videre til ungdomsskolen.

Spørsmål til ordfører:

1. Kan det etableres politiske retningslinjer der knytting og ivaretakelse av trygge vennskap er fokusområde ved våre barneskoler og ungdomsskoler, med en målsetting om at alle skal ha en bestevenn?

2. Kan det etableres andre politiske retningslinjer for skoledrift ved feks Fagerlund slik at de etablerte klassene som dannes i 1.klasse videreføres gjennom hele barneskolen? (Med få unntak av enkeltelever ved behov) Samt at gruppene på et trinn lever separate liv med avslutninger o.l. for å gjøre det mer personlig og legge mer til rette for knytting av varige og gode relasjoner?

3. Kan det vurderes å innføre maks 45 minutters undervisning før friminutt?