Med et friskt folkemøte om landbruk og beredskap i regi av Innlandet Bondelag med fokus på fremtidstro og optimisme i en presset næring, ble det gjennomført en politikerdebatt som gir behov for undring og presisering.

Det er slik at i desember 2023 ble det vedtatt et innspill til jordbruksforhandlinger 2024 der var et oppsiktsvekkende bredt flertall jfr. leder i GD, bestående av SP, AP, H, KrF, PP og INP. Som leverte inn et grundig og fyldig innspill til vårens jordbruksforhandlinger.


Vi tør å påstå at det har aldri vært så viktig at vi står samlet om norsk matproduksjon, matvaresikkerhet og ikke minst beredskap som det er nå.

For Innlandet står for ca. 30 prosent av det norske matfatet og har en lederposisjon i landbruket – nettopp fordi vi er landets største skog- og jordbruksfylke.

Derfor er det viktig at landbrukspolitikk fra Innlandet blir allemannseie og Innlandet er foregangsfylke for et bredt flertall som jobber for bedre kår i norsk matproduksjon.

Vi er godt inn i 2024 - året for fremtidstro i norsk matvareproduksjon, eller året der konkursbølgen rasler i skyggen hos om lag 650 båsfjøs i Innlandet med nye krav allerede fra 1. januar om kompenserende tiltak og løsdriftskrav med store investeringsbehov om 10 år.

Jordbruksforhandlinger er årets viktigste happening for den norske matprodusenten, forhandlinger som er avgjørende for fremtiden til norsk matproduksjon.

En fremtid med bedre økonomiske rammevilkår, sikring av produksjonsgrunnlaget og tiltak for rekruttering er svært viktig for en positiv utvikling av jordbruket i Innlandet, som det står i vedtaket fra fylkestingets behandling 12. desember 2023.

Det aller viktigste punktet for en positiv utvikling i jordbruket er at vi har økonomiske rammevilkår som gjør tiltak som sikrer lønnsomhet, inntekt og investeringsgrunnlag for bonden på nivå med andre grupper i samfunnet.

Bonden må ha en inntekt de kan leve av og som de kan investere på uten å sponse landets matproduksjon fra egne lommer. Det neste viktige er å produsere norsk korn på norske ressurser – for korn er også selvforsyning.

Derfor blir vi litt forundret når Wahl Gran fra MDG og Ørsnes fra Rødt gjør et stort poeng av at flertallet i fylkestinget i desember stemte ned deres 5. punktliste hentet fra fylkestinget i Trøndelag, for å vedta et dokument som omhandlet omtrent samme punktene i en mer utfyllende versjon. I realiteten var det kun ett punkt vi ikke kunne enes om.

For 5. punktlisten som MDG og Rødt viste til på debatten på folkemøtet i Elverum, ønsket å redusere prisnedskriving av korn med formål å øke verdien av norske planter.

Vi vil minne Ørsnes og Wahl Gran på konsekvensen av å redusere prisnedskriving av korn. I realiteten vil det øke produksjonskostnadene til en allerede økonomisk presset bondeøkonomi.

Reduksjon av prisnedskriving av norsk korn vil øke prisen på kraftfôr, som igjen kan gå ut over det avlsmessige potensialet hos drøv, det vil kreve høyere kvalitet på grovfôr og det vil gi dyrere kraftfôr hos kraftforkrevende produksjoner som gris og kylling.

Er dette en retning Ørsnes og Wahl Gran ønsker seg?