Vi er også svamp fordi en del innflytting kommer fra kommuner lenger unna. Dette er ikke en vinneroppskrift for Hamar slik det kan oppfattes i HA sin dekning av saken.

I HA 22.februar skrives det om eventyrlig vekst i befolkningen i Innlandet i 2022. For Hamar var antallet 383 personer som er 1,2 %. I Kommuneplanen for 2018- 2030 er målsatt vekst 1,5 % årlig eller omlag 100 flere enn det ble. Akkumulert etterslep er 829 personer.

Hamar burde hatt en innbyggervekst minst på størrelse med målsettingen og hovedvekten burde vært barnefamilier i arbeidsfør alder.

Reportasjene i HA bærer preg av skreddersøm for de som skamroser byutviklingen og som har omfavnet visjonen "Innlandets urbane hjerte". Avisa har tilgang på statistikk som viser hvor galt dette kan gå, men bruker den verken informativt eller med en kritisk tilnærming.

Antallet eldre vokser raskt i SSB sine framskrivninger. I 2022 var andelen på 65 år og eldre omlag en av fem, i 2030 en av fire og i 2050 en av tre personer.

Veksten fram til 2030 er omlag 13 % i denne aldersgruppen. I SSB sin framskrivning er det ikke tatt høyde for at Hamar bygger leiligheter for den eldre generasjon. Så denne andelen blir trolig høyere.

Kostnadene til helse- og omsorg er 25 % høyere enn de byene vi sammenlignes med i KOSTRA gruppe 10. (2021) Andelen årsverk er 34 % høyere og samlede kostnader er 41 % av netto driftsutgifter mot 32,3 % hos sammenlignbare kommuner.

Er årsaken at kvaliteten på tjenestene er så mye bedre eller er det allerede et uttrykk for at eldrebølgen treffer tyngre hos oss enn hos mange andre?

Har Hamar kommune oversikt over denne utviklingen slik at behovene både for arealer, varme hender og finansiering, er analysert? Eller er eldrebølgen noe politikere bare skyver foran seg?

Hvem skal bo I alle disse leilighetene, Busterud?

Jan Larsen


Forholdet mellom antallet leiligheter og andre boligtyper i 2022 var 4531 mot 11.446 eller 28 % mot 72 %. Av boligmassen var 15 % utleie. Fra 2018 har andelen nye leiligheter vært dobbelt så mange som antallet nye andre boenheter.

Brøken endres drastisk med en økende andel leiligheter. Espern, Godsområdet (jernbanen) og Tjuvholmem vil veie tungt. Såkalt fortetting inne i boligområder forverrer denne statistikken.

Andelen utleieenheter vil øke i sentrumsnære områder, da dette er tilnærmet risikofrie investeringer. Det betyr at en stor del av boligpolitikken er skreddersydd for boligspekulanter.

Hvem skal bo I alle disse leilighetene, Busterud? De nye og de eldre som blir ledige etterhvert. Kan det bli et krakk for eldre ikke sentrumsnære leiligheter og prisbonanza i Strandsonen?

Andelen personer i yrkesaktiv alder stagnerer. Det samme gjelder aldersgruppen 0-19 år.Omlag halvparten av de som jobber i Hamar bor andre steder. Vil en vitenskapspark på Tjuvholmen endre dette? Neppe.

I 2005 under den mest heftige debatten om størrelsen på Briskeby stadion, med næringsbygg og boliger, ble det arrangert et folkemøte i kommunestyresalen.

Der sa daværende ordfører Busterud - om 25 år er Briskebyen borte! Planene om massiv blokkbebyggelse langs Ringgatas forlengelse, ble heldigvis skrotet sammen med gateplanene. Det skal BBL og avdøde Tor Inge Martinsen, ha kred for.

15 nye boenheter bygges i Nygata 35, der det vokste opp to barnefamilier i hovedhuset og skomaker Karlsen med familie og verksted i uthuset, på 50- og 60 tallet.

Dette er et skremmende eksempel på en mislykket boligpolitikk som ødelegger bokvalitet og gode oppvekstmiljøer i denne delen av Briskebyen.

Nå gjenstår det å frede de gjenværende områdene med småhusbebyggelse i Briskebyen, Bondesvea og Smeby for å nevne noen.

La de få beskyttelse gjennom vern eller egne kommunedelplaner. Det er her de gode reservene ligger klare til å ta imot nye barnefamilier. Det er dette som er Hamars gull.

Det hadde selvsagt vært flott om strategien for byutvikling og boligpolitikk, hadde ført til et solid overskudd i kommunens driftsresultat.

Da kunne vi vært trygge på at gode helse- og omsorgstilbud til en stadig større andel av byens innbyggere, blir opprettholdt uten at det blir mindre til barn og unge og sårbare grupper.

Utviklingen viser derimot at det går veldig raskt feil vei, og at kommuneøkonomien blir helt avhengig av kjempeutbytter fra Eidsiva.

I Kommuneplanen er det et mål at Hamar skal være blant de beste byene å vokse opp i.

Ressurskamp mellom eldreomsorg på den ene siden og breddeidrett, kultur, skole og barnehage på den andre, er blant de dilemmaene som krever politiske løsninger.

Det er selvsagt mye hyggeligere og gir mer oppmerksomhet å bygge ut Mjøsfronten enn å bygge flere sykehjemsplasser. Den eventyrlige veksten er ikke i antall innbyggere, men i prisen på leiligheter i Strandsonen.

Kan dette gå bra da, ordfører Busterud?