I en artikkelserie har HA og politiet laget en kobling mellom økende ungdomsvold og frykt for kutt av 16 årsverk i Innlandet politidistrikt. Stortingets justiskomité, finansministeren, justisministeren og en rekke ordførere har vært på besøk for å høre politiet klage sin nød.

På den allvitende lederplassen skriver HA: «En og annen lettvint løsning flagrer til stadighet forbi i kommentarfeltene på Facebook. De er heller verdiløse, og forsvinner lett i en sky av støy. Det er tid for å stille spørsmål.»

Ingen kritiske spørsmål. Det er jammen på tide, for jeg kan ikke se at HA har stilt politiet ett eneste kritisk spørsmål i løpet av et tosifret antall artikler.

Jeg foreslår at HA spør Innlandet politidistrikt om hvorfor en vekst i antall årsverk fra 740 i 2013 til 954 i 2023 ikke har bidratt til å begrense veksten i ungdomsvold?

Hvis ikke en vekst på 214 årsverk på 10 år har bidratt positivt, hvorfor skal da en nedgang på 16 årsverk gi så dramatiske konsekvenser?

Skjerme barn eller politi? Deretter anbefaler jeg å stille spørsmål om hvorfor det i en pressemelding fra politiet ble skrevet at «en elev skal ha hatt planer om å utføre skoleskyting på Børstad ungdomsskole i Hamar», mens politiet senere uttalte «at det ikke ble fremsatt reelle trusler om skoleskyting». Burde ikke politiet vært føre var for å skjerme sårbare barn, eller er det viktigere å skjerme politiet fra kritiske spørsmål?

Tilsvarende ville jeg spurt politiet om hvorfor det nå vurderes som formålstjenlig med «true crime» med barn i hovedrollene?

Politiet uttalte i episoden at: «Vi tropper ikke opp i klasserommet uniformert. En lærer henter ut eleven og den settes på et skjermet rom, så det er en diskret operasjon og ingen av medelevene merker noe til dette.»

Men det ble vel ikke like diskret da alle skjønte hvorfor over ti unge gutter hadde vært ute av klasserommene?

Traumatiserte barn som clickbait. Politiet skriver i sin egen etterretningsrapport om ungdomsvold at veien inn i voldsadferd ofte handler om at «egen fysisk og psykososial helse er langt svakere og skjørere enn det som preger de fleste ungdommers liv. Mange av dem har opplevd nederlag og dårlig mestring i familien, fritiden og på skolen av ulike grunner. På toppen av dette kommer også tidligere traumer, oppløste familier og et problemfylt nærmiljø».

Hva fikk politiet og HA til å tro at en ekstra belastning gjennom eksponering av barna i media kunne være formålstjenlig?