Først, takk til Egil Fikke for hans innlegg 26. oktober; "Det holder vel nå, Israel!"

Statsledere og andre toppskikkleser som uttaler seg om folkemordet som pågår i Gaza snakker om forholdsmessighet; at angrep/gjengjeldelse må stå i forhold til hverandre, og at folkeretten må respekteres også i krig.

Det er vel ikke forholdsmessighet når Israel tar livet av over 100 barn i døgnet?

ALLE må ta avstand fra Hamas-angrepet mot Israel den 7. oktober, dvs. et slikt terrorangrep kan ikke FORSVARES - men det var trykk-kokeren som eksploderte, etter 16-17 års blokade og 56 års okkupasjon, i 6-dagers-krigen i 1967 var Gaza blant områdene som ble okkupert av Israel, en krig som også Israel selv vedgår å ha startet.

Les også

Nå holder det vel, Israel?

Tilbake til dagen i dag: Det er ikke svært imponerende når vår utenriksminister uttaler seg slik (Dagsavisen, lørdag 28. okt.): "Vi ønsker virkelig å få til en FORM FOR pause, og EVT. SENERE en våpenhvile, og deretter opphør av krigshandlinger."

Nå har utenriksministeren vært noe tydeligere før og etter EU-samtalene, men ordleggingen her samholdt med det som nylig skjedde i Stortinget tyder bare på at palestinernes skjebne

interesserer tunge norske rikspolitikere svært lite. Stortingets utenriks- og forsvarskomitè har akkurat stemt NED et forslag om å anerkjenne Palestina som stat. !3 år etter at Island anerkjente Palestina, 9 år etter at Sverige gjorde det samme.

Hamar er en av kommunene som har vennskapssamband til Palestina; Khan Younis på Gazastripa.

Byen, som rommer minst 300.000 innbyggere må nå romme det mangedobbelte etter Israels oppfordring til Gazabefolkningen om å evakuere sørover - Gaza er ei landstripe på noen få kilometer og 40 km i lengderetning (totalareal tilsvarende Hamar kommune) Og bombene faller jevnt også i sør. Det er ingen gjemmesteder.

Hamarsamfunnet må stille opp for vennskapsbyen. Lidelsene og ødeleggelsene er enorme, og det vil ta tid å bygge opp igjen alt som er bombet sønder og sammen.

Det internasjonale samfunn må og vil sjølsagt trå til i stor skala her, men Hamar kan og må bidra med det lille vi kan.