Palestinerens flagg flagges det ikke med, heller ikke nå med massemord på palestinske innbyggere for åpne kamera og tilstedeværende journalister som også er mål. Journalister og sykehus er beskyttet av internasjonal lov. Den er kastet på søppelhaugen av de som mener at de står over alt og alle.

Ingen lyder, ikke så mye som et sukk kommer fra biskoper eller andre ansatte i kirken om folkemordet som begås av jødiske soldater fra staten Israel som er stat kun for jøder. Staten sier det selv, at de bare skal huse jøder.

Kirken, den norske hadde et minutts stillhet da 11. september skjedde i USA sammen med sparebanken her for øvrig. Kirken og pengemakta hører nøye sammen da som nå.

Pengemakta har også en åpen bakdør til staten der kapitalistene jevnt og trutt siger inn med sine nye teorier som byråkratene innfører i stillhet. Ingenting av dette står i noe partiprogram ei heller i kirkens.

Dette er det motsatte av demokrati.

I 1973 hadde verden også en 11. september da fascistene med hjelp av USA drepte en folkevalgt president i Chile. Ikke en lyd fra den norske kirken.

Derimot har kirken engasjert seg i identitetspolitkk og sklidd uten motstand over i den andre grøfta. Nå og anser de en microgruppe av menn som «verdens lys» som har rett til å gå til angrep på alle kvinner. Det flagges og prester og oslobiskopen går i parader. Mangt har de å svare for når det gjelder diskriminering av både kvinner og homoseksuelle kvinner og menn i årevis, for ikke å si århundrer.

Politikerne våre spiller narrens rolle.

Jeg skjemmes på kirkens vegne som ingen rettesnor har og aldri hatt hva gjelder etikk eller moral for seg selv. Den de forfekter er bare rettet mot de som sitter i kirkebenkene. Den norske kirken støtter åpenbart «guds utvalgte folk» og som bare forteller en ting om kirken. De er fortsatt på makta sin side.

Det er ingen oppfordringer til stillhet for de som ligger døde i ruinene på Gaza.

Vanlige folk bærer som alltid før, byrdene på egen rygg og må som alltid slåss mot staten.

Vanlige folk uten makt ser ut til å være siste skanse i forsvaret for menneskelig oppførsel. De mener at mord og ran er det mest ynkelige en stat driver med. Løgnene disse statene bruker er ikke mindre ynkelige. Verden over reagerer folk på uretten som begås.

Den blir ALDRI glemt.