Før valget i 2023 arrangerte nemlig vi i Redd Barna et folkemøte om familiefattigdom i 14 norske kommuner. Der fikk vi høre viktige historier fra de som møter barn og deres familier. Gjennom folkemøtene ble vi kjent med Petter, Amina og Thomas.

Petter er 13 år, og det han ønsker seg mest til jul er en ny jakke. Ikke en dyr en med pels på kragen, men en jakke som varmer. Amina skjønner ikke de som klager på myke pakker, hun skulle gjerne pakket opp ullundertøy, sokker og hansker til jul.

Thomas er urolig for hvordan han skal feire 12-årsdagen sin i mars. Han vil ikke at noen skal vite hvordan han bor. Dessuten må de sikkert snart flytte, så det er lite vits i å bli bedre kjent med de i klassen.

Dette er bare noen eksempler på hvordan barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt har det. Å vokse opp i fattigdom kan ha store konsekvenser for det enkelte barnet, men også for samfunnet.

Barn forteller at de fryser. Vi har hørt om manglende vinterjakker og hullete sko, og om kalde hus der det spares på strømmen. Barn forteller også at de blir ofte fryst ut av fellesskapet, fordi de ikke har råd til å delta eller at de ikke har det som trengs for å være med.

Det koster mye å spille fotball eller i korps, og det er dyrt å ta en tur på teater eller kino. Også på skolen opplever de kostnader. Vi skulle på sykkeltur, sa læreren. Men jeg hadde jo ikke sykkel, fortalte en jente vi har møtt.

Noen barn har ikke med seg matpakke på skolen, og andre legger seg sultne. Mange er bekymret fordi de vet at foreldrene ikke har penger.

Når barn forteller om å vokse opp med dårlig råd bruker de ord som trist, flaut og redd. De kjenner på skam, og de føler seg utenfor og mindre verdt. Forskning bekrefter dette. Barna fra fattige familier har lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse.

Redd Barna er bekymret for hvordan dagens dyrtid påvirker barnefamiliene og forlenger matkøene. Over 110 000 barn bor i familier med vedvarende lavinntekt. Det betyr at det i snitt er 2-3 barn i hvert klasserom som lever i en familie med dårlig råd. Og utviklingen går feil vei. I 2001 var andelen barn i fattige familier 3 prosent.

Som nyvalgt politiker ber vi deg ta med deg utfordringene barn som lever i fattigdom opplever, inn i budsjettforhandlingene, kommunestyremøtene og strategidiskusjonene.

Vi ber om at alle kommuner vedtar en helhetlig og langsiktig plan for å bekjempe familiefattigdom, der alle relevante instanser bidrar inn. Planen bør ha både avhjelpende og forebyggende tiltak, og konkrete målbare og årlige resultater for antall barn som skal løftes ut av fattigdom. Medvirkning fra barn og unge må være en sentral del av en slik plan.

Det er mulig å gjøre noe med denne utviklingen. Det vil koste, men kostnadene for lokalsamfunnet vil bli mye større over tid dersom det ikke tas grep i dag. En investering i barns oppvekst er en investering i framtiden.