Ekstremværet «Hans» har de siste dagene ført til store skader på eiendom og infrastruktur. Vi ser stadig oftere at jord- og steinras ødelegger og truer bebyggelse og veier.

Mer voldsomt regnvær enn vi er vant til, fører til oversvømmelser, flom og forurensing. Brann- og redningspersonell har noen ganger bare minutter på seg til å redde liv. Mennesker, utstyr og materiell blir satt på harde prøver.

Når ekstreme situasjoner rammer oss, står Fagforbundets medlemmer i aller fremste rekke. Kommunen har en sentral rolle i beredskaps- og sikringsarbeid, sammen med andre offentlige virksomheter.

Den siste tida har vi sett at klimaendringene øker behovet for forebygging, sikkerhet og beredskap.

Jan Helge Røysheim, Yrkesseksjonsleder samferdsel og teknisk, Fagforbundet innlandet

Brann- og redningstjenesten må trå til, kriseteam opprettes og teknisk etat rydder og sikrer områdene i samarbeid med øvrige redningstjenester. Folk må skaffes midlertidig tak over hodet, og helse og sosialtjenesten må sørge for at innbyggerne har det så godt som mulig i en slik krisesituasjon.

Som ansatte i kritiske samfunnsfunksjoner utgjør våre medlemmer en viktig sikkerhet og beredskap for samfunnet. Hver gang vi står oppe i krisesituasjoner, enten det er pandemi eller ekstremvær, så ser vi at det gir bedre beredskap og fleksibilitet at kommunen og det offentlige driver tjenestene selv. Krisesituasjoner viser at vi blir sårbare av å være avhengig av private leverandører utenfra.

Skal vi greie å ivareta sikkerheten og opprettholde tryggheten, må vi være villige til å bruke penger på sikkerhet og beredskap. Derfor er det grunn til å være skeptisk når politikere lover skattekutt, lavere kostnader og billigere tjenester.

Hvordan vi organiserer beredskapen er en sentral politisk sak og noe som angår alle. Det handler om at kommunene selv må ha kunnskap og kompetanse, slik at de kan disponere ressursene der de trengs, når det virkelig gjelder.

Det er nødvendig for beredskapen at kommunen har en egen maskinpark og kan sette inn gravemaskiner ved behov. Kommunen må ha tilgjengelig fagfolk som sitter med kunnskap om infrastrukturen i lokalsamfunnet, og kommunen må ha oversikten, slik at ressurser og fagfolk kan settes inn på kort tid. Kommunen trenger å få utført godt planarbeid og risikoanalyser som sikrer oversikten som trengs for å håndtere framtidige kriser.

Når vi oftere får ekstreme nedbørsmengder, må det i større grad planlegges for hvordan man skal sikre at store vannmengder ledes ut i vassdragene – uten at privat eiendom og offentlig infrastruktur påføres store skader. Da er det avgjørende at de som styrer, tenker helhetlig og langsiktig om beredskap.

Det er uhyre viktig at våre fellesskapstjenester, som dekker grunnleggende behov for alle i samfunnet, drives og utvikles av det offentlige selv, med egne ansatte. Dette bygger kompetanse i egen organisasjon og gjør at utviklings- og fornyingsarbeid skjer kontinuerlig. Da slipper dessuten det offentlige kostnader knyttet til anbudsprosesser og til administrasjon for å følge opp og kontrollere at tjenesten utføres i henhold til inngåtte kontrakter.

Oppsplitting og konkurranseutsetting av tjenester, enten det er innen renovasjon, kollektivtrafikk, tekniske tjenester, helse eller barnevern for å nevne noen, er uklok politikk.

Det hindrer samordning, og vanskeliggjør helhetlig styring. Det krever økt kontroll og rapportering. Det er lite effektivt, og det bygger ikke tillit verken i organisasjonen eller mellom tjeneste og brukere. Det er i tillegg kostbart.

Fagforbundet mener at offentlige tjenester i egen regi gir det beste grunnlaget for god beredskap. Helhetlig organisering og partssamarbeid hvor de ansatte får benyttet kompetansen sin, er avgjørende for å skape gode tjenester for befolkningen og et tillitsbyggende arbeidsliv som er bygget på samarbeid istedenfor konkurranse.

Den siste tida har vi sett at klimaendringene øker behovet for forebygging, sikkerhet og beredskap. Fagforbundet innlandet mener også at vi må styrke de offentlige tjenestene og hindre privatisering.