Fagforbundet er meget opptatt å få Kollektivtransporten i egen regi inn i Innlandet fylkeskommune, de har jo sin egen inntresse av dette.
Spørsmålet er om de øvrige fagforeningene som organiserer bussjåfører har samme interesse.

Svaret er ja under visse forutsetninger, slik som pensjonsrettigheter AFP og arbeidsvilkår.
Men om dette vil bedre lønnsomheten for fylke og gi flere bussavganger i distriktene har jeg liten tro på. Tror heller ikke dette vil øke rekruteringen, eller gi bedre arbeidsvilkår for sjåførene.

Hvis vi går tilbake til '90-tallet da konkurranseutsetting av rutebiltransport kom på agendaen, var arbeiderpartiet blant flere overbevist om at anbud var det eneste riktige for å spare store summer. Fagforeningen var også den gangen sterkt imot, nettopp på grunn av angrep på våre rettigheter.
De skulle den gangen knekke de store "bussbarona" som stakk av gårde med store fortjenester. Fylkeskommunen ville ha hånda på rattet.

Det resulterte i at 1995 ble landets første anbud igangsatt på Lillehammer hvor et stort selskap fra Oslo vant anbudet med ei kontraktstid på fem år.
Det skal også sies at dette selskapet gikk konkurs etter få år.

Men dette betydde at hvis lokale selskaper ønsket å delta i en sånn konkurranse, måtte de bli større.
Det var på den tiden cirka 15 buss-selskaper i Hedmark og Oppland.
Etterhvert kom sammenslåinger, nedleggelse og salg.

I dag er det kunfem-seks store selskaper igjen som nesten har monopol på kontraktene, og deler områdene seg imellom.
Disse har blitt store, opererer i hele Norden og har oppnådd store stordriftfordeler at det blir vanskelig for fylkeskommunen å oppnå sånne fordeler. Tenker mest på avanserte IT systemer og effektive driftssentraler.

Vista analyse sier også at anbudsutsetting i det fylkeskommunale rutebusstilbudet stimulerer operatørene til å levere kostnadseffektive tjenester til ønsket kvalitet.
Transaksjonskostnadene er begrenset, og uansett langt lavere enn effektivtetsgevinstene som utløses gjennom anbud.

Erfaringene fra der det offentlige har valgt å gå tilbake til egenproduksjon, bekrefter teorien om konkurranseutsetting, og viser at det i praksis er vanskeligere å stille kvalitetskrav til de som utfører oppdraget når de slipper å konkurere om oppdragene.

Magne Mathiassen, Hamar

Tidligere analyser viser at anbudsutsetting har gitt minimum 10 prosent effektiviseringsgevinster i bussmarkedet.
De finner effektiviseringsgevinster på 17 prosent fra 2010, hvorav 10-15 prosent tilskrives konkurransevirkninger som tvinger operatørene til effektiviseringer og kvalitetsutvikling.

En alternativ organisering i form av omlegging til egenproduksjon vil gi betydelige omstillingskostnder for fylkeskommunene.
Fylkeskommunen har bygd opp administrasjonsselskaper eller administrative enheter i administrasjonen etter bestiller-utfører-modellen.

Dette gir det politiske nivået muligheter til styring, og oversikt over ressursbruken og resultatene som oppnås på kollektivområdet i fylkene.
En omlegging til egenproduksjon vil kreve en annen kompetanse.
Ved egenproduksjon vil effektiviseringspresset som konkurranse om kontrakter gir, svekkes kraftig.

Erfaringene fra der det offentlige har valgt å gå tilbake til egenproduksjon, bekrefter teorien om konkurranseutsetting, og viser at det i praksis er vanskeligere å stille kvalitetskrav til de som utfører oppdraget når de slipper å konkurere om oppdragene.

Virksomheten blir lettere avslappet, forandringsprosseer, effektivisering og utveksling av kompetanse mellom oppdragsgiver og selskapene, ser også ut til å gå saktere sammenlignet med anbudsutsetting av driften.

Jeg tror anbud har kommet for å bli, men det er mulig å stille større krav til arbeidsvilkår, fasliiteter og ikke minst til heltid deltid problematikken som blir større å større etter hvert som rutetilbudet stadig reduseres først å fremst i distriktene.