Nylig var det overskrift i Lillehammeravisa Gudbrandsdølen Dagningen og på NRK Innlandet-radioen om rekordoppgang av hunderørret i fisketrappa ved Hunderfossen kraftverk. I høst ble det talt til 1 502 ørreter over 45 cm med videoovervåkning i trappa.

Det var meldingen fra kraftverkseier Hafslund ECO. Av disse fiskene var ca 70 % ikke fettfinne-klippet, det vil si avkom etter gyting i Lågen. Resten var fettfinne-klippet, altså settefisk.

Men 1.000-kroners-spørsmålet er hvor mange av de 1.502 ørretene som kommer til å havne i turbinene på tilbaketuren til Mjøsa. Det har Hafslund ECO ingen telling på. Utvilsom hjelper det med noen lokkeslipp over isluka i demningen.

Men med 10 cm lysåpning på rista inn mot den 47 meter dype turbinsjakta, så kan utgytt ørret på flere kilo i tillegg til ørretsmolten bli sugd ned i sjakta.

Standarden på lysåpning på ristene på moderne vannkraftverk i dag er mindre enn 2 cm. I tillegg er det nye avledningskonstruksjoner som skal sikre, at nedvandrende fisk kommer uskadd og levende forbi vannkraftverket.

Dersom fisken kommer seg forbi Hunderfossen kan den gå helt oppover til Harpefoss, der det blir endelig stopp, sier Hafslund ECO.

Men slik er ikke Hunderørretens virkelighet. Hunderørreten som går opp fisketrappa, gyter opp til om med Trettenstrykene. Ovenfor Trettenstrykene i innsjøen Losna og opp til Harpefoss lever Hunderørretens nære storørret-slektning, Losnaørreten.

På "Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver" sitt seminar 17. november i høst på Honne på Biri, ble det framlagt genetiske bevis på dette. Professor Leif Vøllestad fra Institutt for biovitenskap ved UiO presenterte i sitt foredrag «Hunderauren» resultater fra DNA-analyser ut fra skjellprøver fra 1909 fram til nåtid.

DNA til ørreten ovenfor Trettenstrykene, dvs Losnaørret, kan skilles fra DNA til ørreten fra og med Trettenstrykene og ned til Mjøsa, dvs Hunderørret. I tillegg var det skjedd noe med det genetiske mangfoldet til Hunderørreten rundt 1990, sa Vøllestad.

Men han det hadde de ikke noen årsaksforklaring på ennå. Men noe av det mer bekymringsfulle fra Vøllestad var nedgangen i Hunderørretsmoltens størrelse fra 1970 og fram til i dag. Smolt fra ørret som hadde gytt i Lågen.

Hunderfossen kraftverk kan ha gjort oppvekstvilkårene dårligere for yngelen i elva. Åpenbart har bl a kjappe tørrlegginger av livet i strandsonen nedenfor tunnelutløpet, en negativ betydning.

En skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, heter det. Jeg synes Hafslund ECO nettopp gjør det med å utbasunere rekordoppgang av Hunderørret. Det vil gå noen år før konsekvensene etter stopp av settefisk vil bli merkbar på oppgangen i trappa og fiske i Mjøsa og Lågen.

Siste stryking av stamfisk fra fiskefella i trappa var høsten 2019. Resultatet, 25 000 settefisk, ble sluppet ut i sommer som 2 åringer. Etter 2-3 år i det store matfatet Mjøsa har den nådd minstemål for fangst og 1,5 - 2 kg.

Reduksjonen av oppgangen av fettfinneklippet ørret i fisketrappa vil først bli merkbart tidligst fra 2026 - 27.

I følge Institutt for biovitenskap ved UiO sin bestandsmodelleringen for Hunderørretens framtid uten bruk av settefisk, så vil fiske på bestanden føre til at stammen langsomt vil gå mot null. Det vil si ikke fiskbar uten settefisk.

I følge Institutt for biovitenskap ved UiO sin bestandsmodelleringen for Hunderørretens framtid uten bruk av settefisk, så vil fiske på bestanden føre til at stammen langsomt vil gå mot null.

Arnt Orskaug, Fisker, Lillehammer

Første driftsansvarlige på settefiskanlegg ved kraftverket, naturverneren Fredrik Heitkøtter, og samtidige kraftverksjefer ville snudd seg i gravene, hvis de fikk vite, at det var kastet vrak på bruk av settefisk.