Naturvernforbundet i Innlandet vil gratulere alle nyvalgte politikere! Som kommunestyrerepresentanter har dere mye større makt til å beskytte natur og klima enn de fleste tror.

Arealpolitikken er avgjørende for å ta vare på natur- og friluftslivsområder, sikre matjord for ettertida og restaurere natur.

Dere har ansvaret for å drifte skoler, sykehjem og andre offentlige tjenester, og kan dermed påvirke energiforbruk og miljøfotavtrykk gjennom en bevisst politikk for offentlige innkjøp.

Dere styrer løsningene for kloakk og avløp, og påvirker derfor miljøet i vann, vassdrag og fjorder. Dere bestemmer avfallssystemene for husholdningene, styrer opprydding av forsøpling, og kan hjelpe innbyggerne med å ta gode miljøvalg. Dere har også tilsynsfunksjoner innen skogbruk og annen næringsvirksomhet.

Vi ser fram til å kunne skryte av dere under valgkampen i 2027. Lykke til med arbeidet!

I Montreal like før jul i fjor inngikk verdenssamfunnet en internasjonal FN-avtale om å bevare og redde naturmangfoldet. Norge var pådriver i forhandlingene. Naturavtalen sier blant annet at 30 % av land- og havområder må vernes og at 30 % av degraderte områder må restaureres. Nå må avtalen innfris, og kommunene vil ha en nøkkelrolle.Uten kommunene på laget og som pådrivere, vil ikke staten kunne utrette så mye – det er dere som har makta.

Vi vil derfor utfordre dere på noen punkter:

  1. Sett av områder for vern og restaurering: Det er ingen grunn til at kommunene skal ha lavere ambisjoner enn naturavtalen.
  2. Gjennomfør «planvask»: En rapport fra Norsk Institutt for Naturforskning (2022 nr. 2171) viser at norske kommuner har satt av enorme arealer til utbygging som ennå ikke er utbygd. Heldigvis kan kommunene, helt erstatningsfritt, omregulere slike gamle planer tilbake til natur og friluftsliv, så lenge det ikke er gitt byggetillatelse.
  3. Still krav: Plan- og bygningsloven gir kommunene store muligheter til å styre arealbruken gjennom planbestemmelser. Det kan for eksempel etableres særlige krav til kantsoner og tiltak mot avrenning til vassdrag, og dere kan innføre meldeplikt for hogst.
  4. Husk at det er lov å si nei: Det er lov å si nei, både til forslag om store nye utbyggingsområder i kommuneplanen, til søknader om dispensasjon og til private reguleringsplanforslag. Tøffe og fornuftige kommuner stiller krav. Kommuner som derimot alltid lar utbyggere bestemme, ender fort i uføre.

De fire punktene dreier seg om grep for å unngå bit for bit-nedbyggingen av norsk natur, noe som er viktig for artsmangfold, friluftsliv, klimagassutslipp og klimatilpasning.

Flere kommuner er offensive og styrer etter et prinsipp om å være arealnøytrale. Det vil si at de i utgangspunktet skal unngå nedbygging av nye naturområder, men dersom de likevel må bygge ned noe, må dette kompenseres i form av restaurering av allerede ødelagt natur.

Med naturavtalens klare mål om at vi må få mer natur, gjennom blant annet restaurering, må ambisjonene økes. Kommunene må bli naturpositive.

Den internasjonale naturavtalen har satt klare mål som må innfris innen 2030. Kommunestyreperioden som straks er i gang, strekker seg fram til høsten 2027. Som samfunn har vi knapp tid, og dere har et stort ansvar i arbeidet for et mer natur- og klimavennlig Norge.

Vi ser fram til å kunne skryte av dere under valgkampen i 2027. Lykke til med arbeidet!