Jeg takker for sjefsredakrørens svar på mitt debattinnlegg. Hun tillegger meg meninger som jeg ikke har, som det er naturlig å svare opp.

Forøvrig var reaksjonen som forventet med forsvar av det journalistiske arbeidet og avisas dekning av saken.

Med etiketten AP veteran, har redaktøren plassert både meg og innlegget politisk selv om det er en personlig ytring. Det har formodningen mot seg at jeg skulle mene at det var feil å la tobarnsmoren fortelle sin historie. Det er jeg enig i gir krisen et ansikt.

Min kritikk av avisa som mikrofonstativ er i hovedsak knyttet til propaganden for Frps strømpolitikk og bedriftsledere som slipper spørsmål om risikostrategi, strømavtaler og utbyttepolitikk.

Slik karikaturtegningen framstår, er det nærliggende å tro at avistegneren har lik oppfatning. Å bruke Holbergs komedie om den politiske kandestøperen som ble konge for en dag, mener jeg passer på Gihlemoen og Listhaug som målbærere av partiets makspris på 50 øre til alle.

Jeg er selvsagt ut fra mitt politiske ståsted og mange år i kraftbransjen, over gjennomsnitt opptatt av energissystemer og kraftpriser.

Derfor mener jeg regjeringen gjør rett i å bruke tid på å finne treffsikre ordninger for bedrifter, både kortsiktige og mer varige. Jeg vil tro at de fleste mener at treffsikre og rettferdige løsninger som innebærer bruk av statens penger, må ha utbyttebegrensninger og bemanningskrav i seg.

På lengre sikt er løsningen å øke kraftproduksjonen med tanke på forbruksvekst og forsyningssikkerhet.

Makspris på 50 øre per kilowatt-time for alle, løser ingen ting, men vil forsterke krisen. De brysomme spørsmålene redaktøren mener ble stilt til Listhaug, må vi lete lenge etter eller forgjeves.

HA bør selvsagt lage saker om dyr strøm og følger av dette. Men da må avisa gjøre dette på en redelig måte og ikke la seg dirigere av aktører som målbærer særinteresser.