Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Arbeiderbevegelsen er en stor og samla motmakt til de konservative kreftene som vil drive vår framgang og frihet tilbake.
Organisering er den eneste styrken som holder rovdrift på ansatte i sjakk, både i kommersielle virksomheter og innen offentlig sektor.
Svaret på organisert grådighet er organisert arbeidsliv. Vi skal fortsette kampen for like rettigheter, og motgå at folk blir ulikt behandla på den usaklige faktoren som kjønn utgjør i arbeidslivet.
Fagforeningenes kamp mot kvinners rettigheter
Brit Lien påstår den 3. mars at våre rettigheter er «ødelagt», enda vi aldri har hatt en sterkere stilling. Det hun imidlertid har rett i er at det finnes krefter som truer kvinners stilling.
Det har vært en lang og stri kamp for å oppnå dagens rettigheter for kvinner. LO står på for å drive denne utviklinga framover, men også for å stå imot dem som prøver å reversere likestillingen.
Når hun påstår at kjønnsmangfold og anerkjennelse av at folk er ulike trumfer rettighetene til kvinner, må vi sette ned foten:
Det at alle får leve fritt, trygt og åpent, uavhengig av kjønnsidentitet og -framtoning går ikke på bekostning av noen, og er ikke i noen motstrid til å stå på for kvinners rettigheter den 8. mars.
Jeg antar at det er pga. LOs deltagelse på pride at Lien kommer med falske påstander om den skeive bevegelsen, vedr. menneskehandel og surrogati.
Vårt mandat som arbeidstakerorganisasjon er å stå på for et aktivt diskrimineringsvern, skape et trygt og rettferdig arbeidsliv og bidra til et rettferdig samfunn der alle har like muligheter.
Kvinners rettigheter svekkes på ingen måte av at vi anerkjenner flere kjønnskategorier, og at alle sikres deltagelse og trygghet.
Vi har ingen lover som motarbeider folks ytringsfrihet. Grunnlovens § 100 har som formål å verne borgerne mot maktmisbruk fra myndighetene, og sikre alles rett til å ytre sin mening, særlig med tanke på å gi trygghet for opposisjonelle og utsatte grupper.
Den norske ytringsfrihetens grense er når dine ytringer tar sikte på å dempe andres rett til å ytre seg, ved at en f.eks. tyr til hets, trusler og misinformasjon.
Bestemmelsen var aldri ment som en brekkstang for å kneble dem den er ment å verne.
Trakassering av personer på bakgrunn av deres kjønn, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet er ikke en meningsytring, men ulovlig sjikane.
Her har kvinner, ikke-binære og transpersoner en felles kamp, og er ikke konkurrenter.