Hvordan skal vi få et mer åpent samfunn hvor alle kan delta på like vilkår? 40 år med erfaring ruster oss til oppgaven. Og ungdommen gir oss viktige hint.

I år fyller Stiftelsen Kvinneuniversitetet 40 år. På de årene har vi utviklet oss fra et feministisk lærested for kvinner til å bil et ettertraktet og landsdekkende likestillingssenter med kompetanse på alle diskrimineringsgrunnlag.

Kvinneuniversitetet ble stiftet 27. august 1983 med Berit Ås i spissen. Med seg hadde hun et bredt partipolitisk fundament og ildsjeler i lokalmiljøet. Det var feministiske verdier og pedagogikk. Formålet var å få synliggjort kunnskap om kvinner og gi kunnskap til kvinner. Skal vi lære, må vi også avlære gamle (u)sannheter. Bare slik kunne kvinner i samme grad som menn delta på like vilkår.

I villaen Rosenlund i Løten ble det holdt kurs, konferanser, seminarer og foredrag om kvinners vilkår i alt fra hjemmet til arbeidsliv og politikk. Det ble igangsatt ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Hjørnesteinen var likevel voksenopplæring; både for å fullføre grunnskole og videregående.

Et stort antall kvinner fikk adgang til arbeidslivet på grunn av tilpasset opplæring. Kunnskapsformidlingen ved Kvinneuniversitetet gjorde at kvinner fikk større muligheter til å delta på flere samfunnsarenaer. De ble økonomisk selvstendige og opparbeidet seg pensjonspoeng. Forhold vi i dag tar som en selvfølge.

Etter Reform 94 var det færre kvinner som hadde behov for voksenopplæring. Inntektene sank, og det ble vanskelig å opprettholde driften i sin opprinnelige form. Løsningen ble en omlegging. Rosenlund ble solgt og vi endret navn på vår utadrettede virksomhet til Likestillingssenteret.

Fra vårt kontor på Hamar jobber vi i dag innenfor alle diskrimineringsområdene som følger av likestillings- og diskrimineringsloven. Vi er en pådriver for praktisk likestillingsarbeid. Vi tar oppdrag for og samarbeider med det offentlige, næringslivet, fagforeninger og ideelle organisasjoner. For å nevne noe.

Kampen for kvinners rettigheter har gått foran og vist vei for et mer likestilt samfunn, også når det kommer til etnisitet, seksuell orientering, alder, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og funksjonsevne. Selv om ordet likestilling historisk er knyttet til kvinnekamp, innebærer likestilling i dag så mye mer enn kjønn.

Samtidig er Likestillingssenterets arv feministisk. Derfor har vi fortsatt et tydelig kjønnsperspektiv i alt vi gjør. For feminisme handler om at vi alle, uavhengig av kjønn, skal ha like rettigheter og muligheter.

Mye er gjort, men vi er langt fra i mål. Likestillingsutfordringene i dag er sammensatte. Likevel må vi ikke glemme at det på 40 år har skjedd store samfunnsendringer vi skal være stolte av.

Fedrekvoten og utvidelse av den ga muligheter til mer likestilt foreldreskap, krav om kjønnsbalanse i styrer, likekjønnede ekteskap og økt universell utforming er noen eksempler på viktige likestillingspolitiske hendelser.

Men vi er langt fra ferdige. Fordommer og kjønnede forventninger gjør livet vanskelig for mange. Synlige og usynlige barrierer er til hinder for likestilling. Det er tydelig motstand mot skeives rettigheter. Altfor mange blir utsatt for rasisme, hatefulle ytringer og kroppspress.

Derfor må vi fortsette kunnskapsformidlingen. Vi må fortsette å avlære gamle (u)sannheter. I kampen for like rettigheter må vi synliggjøre ny kunnskap og bruke forskning for å påvirke i positiv retning. Være modige på vegne av de av oss som ikke opplever likestilling.

I vår siste kartlegging, «Hva nå?», har vi undersøkt hvilke erfaringer og forestillinger ungdom i Innlandet har om likestilling. De skal tross alt leve lenger enn oss i samfunnet vi prøver å gjøre mer åpent.

Og ungdommen mener at likestilling er viktig. De vil lære mer om det i skolen. De deler synet med eldre generasjoner om at likestilling i arbeidslivet, spesielt likelønn, er en stor utfordring. Men de er også mer opptatt av antirasisme og diskriminering av skeive enn de av oss som er eldre. Det er det store bildet.

Basert på funnene i kartleggingen har vi noen anbefalinger, som svarer ut spørsmålet vi stiller innledningsvis: Hvordan skal vi få et enda åpnere samfunn hvor alle kan delta på lik linje?

For eksempel:

  • Øke kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold blant lærere og elever.
  • Styrke faget utdanningsvalg i ungdomsskolen med tanke på kjønn, normer og valg.
  • Mer kunnskap om rasisme og antirasistisk arbeid inn i skole og barnehage.
  • Sikre likestilling for funksjonshindrede barn og unge.
  • Mer forskning om ungdoms erfaringer og behov for voksenstøtte i skjermbruk,
  • grensesetting, seksuell utforskning på nett.
  • Gi barn og unge økt kunnskap om hva som fører til kroppspress gjennom det tverrgående temaet livsmestring.

Anbefalingene må følges opp. Likestillingssenteret foreslår å lage en 10-årsplan for likestillingsarbeidet i Innlandet. Vi står klare. Likestilling kommer ikke av seg selv.