De fleste seere vil nok oppleve «Makta» som en fornøyelig TV-serie med dens framstilling av AP-politikere og skråblikk på maktkamp og intrigespill i AP fra om lag 1975 og framover i tid.

Seerne kan deles i to hovedgrupper: De som var voksne nok til å huske den tida som serien utspiller seg, og de som er født for seint til å ha opplevde dette i det daglige nyhetsbildet.

Personene som har sydd sammen denne serien har valgt å føye til en slag forklarende undertittel, «Basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse», som skal underbygge det humoristiske aspektet i denne serien.

Samtidig kan de forklare hvorfor de har valgt å tråkke tidligere politikere ned i ei løgnaktig søle av dumskap, enfoldighet og andre latterliggjørende karaktertrekk.

Ellers har de også laget en original vri ved å bruke en setting av kulisser fra vår egen tid, der underteksten er at lignende politiske personer og hendelser også er en del vår egen tid.

Møbelhandleren Arvid Engen er i serien med på å understreke dette i sin rolle som tilbakeskuende, selvgod og spottende kommentator av saker, personer og intriger som han selv utgjorde en del av.

Les også

Stolt av resultatet: – Jeg forsvarte han som best jeg kunne. Han var en tøff og seig jævel

Så kan en spørre seg om hva som er hensikten med å lage «Makta» foruten det å underholde seerne ved på en fordreid måte å latterliggjøre miljøet i fortidens sentrale deler av AP og LO. Sjangermessig er det vanskelig å rubrisere «Makta».

Det er i alle fall ikke en drama-dokumentar med alle de frihetene serieskaperne har tatt seg med å framstille flere av personene. I mangel av noen bedre betegnelse er vel dette en slags karakterkomedie med mange løgner og vrangforestillinger av personer som enten nå er døde eller som fortsatt lever.

Les også

Finn Arne (73) sto midt i dramaet som utspiller seg i «Makta»: – Jeg opplevde det som et skittent spill

Sentrale AP-veteraner som Torbjørn Berntsen og Torbjørn Jagland har gått hardt ut mot det liksom-autentiske i serien, og det har de sannelig god grunn til: Serieskaperne har valgt å benevne karakterene med de tidlige politikernes fulle navn.

Flere av dem ikles stemmebruk, kroppsspråk og formuleringsmåter som ligger tett opp til originalene. Derfor kan ikke dette kalles ren fiksjon.

Og det er derfor ille at serieskaperne tillegger disse politikerne en rekke karaktertrekk og involvering i hendelser som er løgnaktige og dermed går på deres integritet. Det er trakassering, og noe som lagt overgår satire som virkemiddel. Satire tar utgangspunkt i faktiske forhold, ikke i oppdiktede løgner om personer.

Serieskaperne bør snarest gå i gang med å lage et nøkternt faktaprogram knyttet til «Makta» der også de yngre seerne får et sannferdig bilde av seriens personer og hendelser. Å lage noen enkle faktabokser er ikke nok.

De samme serieskaperne bør også møte dagens AP-veteraner til åpen debatt om serien de har laget. Der kan de gjøre greie for hvorfor de har valgt å mikse sammen sannheter og usannheter.

Samtidig kan de forklare hvorfor de har valgt å tråkke tidligere politikere ned i ei løgnaktig søle av dumskap, enfoldighet og andre latterliggjørende karaktertrekk.