Hvor meningsfullt er det ikke å kunne bidra i barns utvikling og læring, det å kunne bety noe for andre, å gjøre en forskjell? Hvordan kan det da ha seg at søkningen til landets lærerutdanninger har falt hvert år siden 2019? Og hvorfor har lærerutdanningene ved Høgskolen i Innlandet (HINN) hatt en langt mindre nedgang enn ellers i landet?

Når det gjelder den nasjonale nedgangen er det lett å peke på to viktige forhold siden 2019: en pandemi som ga lærere i barnehager og skoler ekstremt krevende arbeidsforhold, og en lærerstreik som, naturlig nok, ga stort negativt fokus på arbeidsforhold og lønn. Nå er pandemien og streiken over, og på tide å etablere et mer nyansert ordskifte rundt læreryrket. For det er jo ikke slik at alle lærere mistrives i jobben. Ifølge Arbeidstilsynet trives faktisk 90 prosent av dem svært godt i jobben sin og opplever den som både givende og meningsfull. Det samme viser HINNs egne undersøkelser.

Også når det gjelder lønn er det behov for fakta og nyansering. Ifølge en undersøkelse gjort av Respons analyse tror fire av fem at lærerlønna er lavere enn den faktisk er. Nye grunnskolelærere er masterutdannede og vil få stilling og lønn som lektor, også i barne- og ungdomsskolen. Etter to ganske gode lønnsoppgjør er garantert minstelønn for en nyutdannet lektor nå 592 100 kroner. Medregnet vanlige tillegg som for eksempel kontaktlærer, vil en erfaren lektor kunne tjene over 750 000 kroner i skolen. En nyutdannet barnehagelærer starter på 485 400 kroner i KS-området. Disse lønnsnivå bør ikke skremme noen som virkelig ønsker å bli lærer fra å bli det.

I tillegg er det lærermangel over store deler av landet og regjeringens «Utsynsmelding» viste at 96 % av nyutdannede lærere er i jobb etter seks måneder, flere enn noen andre utdanningsgrupper i sammenligningen. Ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivninger vil mangelen på både barnehagelærere og grunnskolelærere fortsette fram mot 2040.

At noen lærere slutter i skolen, er utfordrende for skolesektoren. Men viser samtidig at lærerutdanning er etterspurt på mange samfunnsområder. En femårig lærerutdanning med master gir jo tung kompetanse rent faglig i de fagene man fordyper seg i, foruten bred ledelses- og relasjonskompetanse. Det gir et bredt anvendelsesområde i samfunnet.

Den nevnte undersøkelsen til Respons analyse viste også at få kjenner til de gunstige ordningene med nedskriving av studielån for de som tar grunnskolelærerutdanning på normert tid og jobber minst tre år i skolen. Vi snakker her om mellom 51 000 og 361 000 kroner, avhengig av type lærerutdanning, valg av fordypningsfag og hvor i landet man jobber de første årene som lærer.

Hva kan vi som tilbyr lærerutdanning så gjøre for å styrke rekrutteringen til utdanningene? For det første har vi forventninger til at regjeringens nye finansieringsmodell for høyere utdanning vil sette oss i stand til å lage enda bedre og mer attraktive utdanninger med høy kvalitet, studenttilfredshet og gjennomstrømming. Og vi støtter arbeidet med å endre de nasjonale rammeplanene slik at vi stilles friere til å gjøre utdanningene mer attraktive og fleksible. Et eksempel er å gjøre det lettere å få godskrevet tidligere utdanning gjennom innpass i lærerutdanningene. Et annet tiltak kan være å åpne for en mer felles struktur på de ulike trinnbaserte lærerutdanningene, kanskje gjennom et felles første år før man velger om man vil spesialisere seg for å undervise i de ulike skoleslag. Vi vil også se nærmere på hvordan vi kan styrke praksisopplæringen, og hvordan vi kan ha en tydeligere profesjonsinnretting på masteroppgavene.

Ved lærerutdanningene på Hamar har vi valgt en særskilt satsing på bruk av spill- og VR-basert læringsteknologi for å gjøre våre lærerstudenter enda bedre rustet for fremtidens skole. Dette skjer i nært samarbeid med HINNs Spillskole og Hamars ledende næringsklynger innenfor spill og VR. Vi har videre fremhevet kvalitetene ved Hamar som studentby med campus i sentrum og god tilgang på sentrumsnære studenthybler, samtidig som vi har alternative nett- og samlingsbaserte studiemodeller som gjør det mulig å bli lærer også uten å flytte til Hamar. Vi har ifølge våre studenter «passe store» utdanninger: store nok til å ha tilstrekkelig kompetanse og fagbredde og små nok til at studentene blir sett av sine lærere. Kanskje har slike forhold vært medvirkende til at våre lærerutdanninger har hatt et langt lavere fall i søkertall enn ellers i landet?

Det er viktig at unge mennesker har mest mulig fakta og et mest mulig nyansert bilde av lærerutdanningene og læreryrket når de gjør sine utdanningsvalg, herunder av forhold rundt lønn, arbeidsforhold, trivsel og arbeids- og karrieremuligheter innenfor og utenfor barnehage- og skolesektoren. Vi trenger drahjelp i dette viktige informasjonsarbeidet. Det er ikke for sent. Rundt 20. juli vil det bli lagt ut ledige restplasser på de fleste av lærerutdanningene.