I rekken av skadaler rundt topppolitikere, troner Erna Solberg øverst. Men er det ikke synd på henne som er blitt lurt? Og jo, det er det og det er et helvete å stå i en slik storm. Det unner jeg ingen. Men saken handler ikke om det.

Hva hun visste eller ikke visste er ikke godt å si, men saken kjerne er at det er hennes ansvar som statsminister å vite og kontrollere at det ikke kan oppstå inhabilitet.

Disse strenge reglene skal altså gjelde de som ikke maktmennesker som kan søke ekspertråd, har et stort støtteapparat rundt seg når takraset kommer, eller har hatt gode inntekter i mange år og uansett er økonomisk trygge selv om det menneskelige sviket og tapet er hardt og brutalt.

Statsministerens bolig er ikke hvilket som helst sted. Det foregår viktige møter der, det holdes teamsmøter og selvsagt er det dokumenter der som kan inneholde sensitiv informasjon. Og ektefeller snakker vel også sammen, slik Finnes før har fortalt media om.

Det handler dessverre derfor ikke om en ektefelles svik, men om en statsminister som har landets mektigste lederrolle og ikke tar ansvaret for å verne landet mot at personlig vinning i maktposisjon kan oppstå.

Alle politikerene, både i Storting og Regjering, som har rotet det til skulle ha visst og kjent til både lovverket de skal følge, og at de har plikt til å sette seg inn i hva deres ektefeller har handler av aksjer/verdipapirer.

Dette er et ansvar som følge den stillingen de har sagt ja til og innehar.

Tillitsbrudd eller uærlighet fra sine nærmeste fritar dem ikke for dette ansvaret. I politikken handler det om tillit og vi må kunne ha tillit til at reglene som skal beskytte mot mulig innsidehandel, personlig gevinst og inhabilitet følges strengt. Derfor må slike saker få konsekvenser.

Disse politikerne med makt er de samme menneskene som legger fram og vedtar lover alle andre må følge. For eksempel lovene som regulerer hva du kan få av hjelp når du er sjuk, arbeidsløs og fattig. Og da er konsekvenstenkingen hos makthaverne sterk.

Er du i Nav-systemet og får for mye utbetalt er konsekvensene brutale. Det hjelper svært lite å si du ikke visste/forstod lovverket eller at du tok i mot pengene i god tro.

Lover og regler politikerne har bestemt gjør at Nav kan slå ned på deg som du skulle vært en hardbarka kriminell. Du blir truet med anmeldelse og får gjerne tilbakebetalingskrav. Dette er politisk vedtatt og derfor villet.

Om en syk person har fått ubetalt for mye stønad, så er spørsmålet etter folketrygdloven § 22-15 ikke hva han/hun faktisk forsto, men hva han/hun BURDE ha forstått.

Som mottaker av en ytelse fra Nav skal du kjenne lovverket uansett hvilken sårbar situasjon du står i eller hvor komplisert regelverket er å forstå. På sin livs svarteste dag, forventes det at du skal greie "kjentmannsprøven" i regler som er så vanskelige at Nav selv sliter med det.

Som for eksempel EØS lovverket der det nå pågår en rettsak om de som feilaktig ble sendt i fengsel fordi reglene ble tolket for strengt. OGså dette noe Erna Solbergs regjering fikk beskjed om, men valgt å se bort fra. Da var det ingen nåde for de som var i total avmakt og ikke visste eller forstod.

Disse strenge reglene skal altså gjelde de som ikke maktmennesker som kan søke ekspertråd, har et stort støtteapparat rundt seg når takraset kommer, eller har hatt gode inntekter i mange år og uansett er økonomisk trygge selv om det menneskelige sviket og tapet er hardt og brutalt.

Men når de mektige ikke "forstod" eller "visste", da ropes det på slingringsmonn og uvitenhet som fritaksgrunn,- fra de samme som svinger pisken over andre.

Det er forskjell på makt og avmakt. Alle er mennesker med følelser når vi blir sviktet og feil gjør vi alle, også maktmennesker. Nettopp derfor blir det så viktig å ta mer menneskelig hensyn i livets kriser for de som ikke har makt samtidig som regler og ansvar som følger med samfunnets mektigste posisjoner må følges strengt.

Det handler om tillit til demokratiet og folkestyret og at maktposisjoner ikke misbrukes til egen vinning.