Hogne Midgard, Nærmiljølista(NL) hevder i et debattinnlegg i HA 23.08 at «Når flertallet bestemte seg for å utrede saken utover russetida istedenfor å gi vaksine, var det en kalkulert risiko».

Han glemmer i forbifarten å nevne at forslaget fra ordfører Bjarne Christiansen ble enstemmig vedtatt. Det han hevder er en kalkulert risiko ved ikke å realitetsbehandle forslaget fra Øystein Bakken Vold (NL) om å gi en fullmakt til kommunedirektøren om å finne midler til å iverksette gratis vaksine av kommunens elever bosatt i Stange, var i så fall en risiko et enstemmig kommunestyre var villig til å ta.

Ordførerens forslag hadde denne ordlyden: «Kommunedirektøren bes utrede spørsmålet om ungdomskullene ved de videregående skolene skal gis tilbud om gratis vaksinering mot smittsom hjernehinnebetennelse.

Les også

At FrP beskylder noen for populisme, har mest underholdningsverdi

Utredningen må ta sikte på en felles ordning i Hamarregionen, der elevene behandles likt uavhengig av bostedskommune. Kommunestyret ber om at saken kan legges fram for politisk behandling før sommeren og slik at eventuelle økonomiske konsekvenser kan hensyntas i 2. tertial 2023.»

«ALLE kan trå feil, også vi», sier Hogne, og fortsetter «men jeg tror at velgerne kan være trygge på at Tore Ketil Stårvik og jeg har med oss en ganske stor mengde etikk i bagasjen».

Det tviler jeg ikke på, men i dette konkrete tilfellet har ikke denne mengden etikk hatt noen som helst innflytelse på presseoppslaget med Stårvik etter at en Bærumsungdom tragisk døde av hjernehinnebetennelse tidlig i august. Ungdommen døde av Meningokokk B, en type hjernehinnebetennelse som ikke kan forhindres med den vaksine som tilbys skoleelevene.

Et tragisk dødsfall et annet sted i landet, av en type hjernehinnebetennelse som ikke omfattes av vaksineprogrammet, passer etter min etiske standard ikke inn i debatten om det flertallsvedtaket som ble fattet i Stange kommunestyre 8. februar 2023.

Det er ikke en urimelig tolkning fra oss eller andre at her blir det forsøkt slått politisk mynt på en ikke-sak, et halvt år etter at saken ble sendt over til kommunedirektøren for utredning.

At det er kommunedirektørens jobb å utrede og forberede saker som skal behandles av kommunestyret, er neppe en oppsiktsvekkende nyhet. Kommunestyret har ikke for vane å bevilge penger rett over bordet etter interpellasjoner.