Lanseringen av klimamelk og framtidsmelk er dråpen som får begeret til å renne over for meg.

Det er nå vel ingen som for alvor tror at Tine meierier og Q-meieriene føler et så stort ansvar for det globale klimaet at de bruker 40 millioner kroner på å lansere FREMTIDSMELK og KLIMAMELK tilsatt metanhemmere for at kuene skal rape og fise mindre?

Er det ingen voksne i dette landet? Noen som sier «Stopp en halv – la oss tenke oss om nå» For det var det de voksne i gamle dager sa når galskapen begynte å ta av.

Tidligere statsminister Jan P. Syse er i ettertiden kanskje mest kjent for sine mange treffende ytringer. Blant annet «Det holder ikke å stå opp om morran. Du må våkne også».

MetanHUB er et FORSKNINGSPROSJEKT ledet av Tine «som skal bygge kunnskap og dokumentasjon om metanreduksjon i norsk matproduksjon», iflg Tines hjemmeside.

I utgangspunktet er jeg svært skeptisk til forskning og dokumentering som produsentene selv gjør for å utnytte samfunnstrender og politiske føringer. Hensikten er selvsagt å beholde og øke interessen for kjøp av melk blant forbrukerne.

Denne gangen under dekke av å være klimavennlig. For det handler om å tilpasse produkter til forbrukernes antatte interesser og kjøpekraft. Tine meierier har til alle tider tilpasset informasjon til sine forbrukere, og leser statistiske data som fanden leser Bibelen. Til sin fordel. Q-meieriene er ikke noe bedre.

Pr. 2022 var det 6.734 gårder med melkeproduksjon i Norge. En nedgang på 35% de siste 10 årene, og 64% de siste 20 årene.

Vi er selvforsynte med melk og meieriprodukter i dette landet. Klimamelk og Fremtidsmelk-lanseringen handler om et nytt meieriprodukt som man håper skal holde interessen og forbruket oppe.

Det er i hvert fall ikke noe helseaspekt i disse produktene. Verken for folk eller dyr. «Man kan ikke dokumentere skadevirkninger». Man kan ikke dokumentere det motsatte heller.

Tine selv synes det er spennende at forbrukeren blir en del av dette pionerprosjektet og at det bidrar til å gjør den norske maten mer bærekraftig.

Bærekraft i landbruket er greia, men svaret har man altså gitt på forhånd. Prosjektet skal dokumentere et satt mål. Bestillingsverk, kalles det.

Det vises til nederlandske prosjekter som dokumentasjon på at dette går så fint, så. Det norske prosjektet er støttet av landbruksmyndighetene, må vite. Men det er ikke forskning. Det er villet politikk.

Ikke misforstå meg. Jeg har stor respekt for de som produserer maten vår. Det er nemlig ikke bare bare. Jeg heier på melkebønder, kjøttprodusenter, potet og grønnsak-bønder som prøver å tyne et utkomme av et fjell-land med næringsrikt gras når sommern er god og avlinger ikke regner bort. Men hvis du trodde det er kuene som er melkeprodusentene, tar du feil. De leverer bare en råvare.

Det er det neste leddet jeg er skeptisk til. Hver gang Tine meierier føkker med naturproduktet melk, blir det problemer for folk.

Enten de tar bort det naturlige fettet, tilsetter kunstig D-vitamin, innbiller oss at sjokolademelk ikke er tilsatt sukker (jo, det er det, men fruktsukker, ikke den hvite, kunstige farinen) eller gjør ferskvaren melk mer holdbar ved å ta bort bakterier som gjør at melka surner, men som bidrar til at menneskekroppen klarer å fordøye den, så får det negative ringvirkninger for folk og for helsen vår. Hver gang.

Det er forresten Opplysningskontoret for melk og melkeprodukter – nå heter det «melk.no» som driver med folkeopplysningen om ernæring her i landet. Blant annet for sjokolademelk som er så sunt at man faktisk bør drikke det hver dag.

Spesielt etter trening. Opplysning som i beste fall forteller halvsannheter og bare det meieriene vil vi skal vite.

Jeg vil ikke være med på dette folke-forskningsprosjektet. Jeg vil ha ekte, økologisk melk fra kuer som lever et godt liv hos stolte bønder som trives med jobben sin. Melk som surner når den står i romtemperatur – ikke plutselig råtner på kartong etter to måneder. Melk som ikke føkker med tarmfloraen vår og er årsak til allergier, astma og eksem, mage-og tarmsykdommer og psykisk uhelse.

Og det er her vi forbrukere – for det er nemlig du og jeg – kan vise vår reelle makt. Vi kan faktisk bare la være å kjøpe denne melka.

Skal vi gjøre noe for helse, klima og miljø, kan vi begynne med å kaste mindre mat. Verstingene er forresten ikke du og jeg.

Det er produsentene – gjerne på andre siden av kloden - som kaster tonnevis av grønnsaker som ikke har EU-størrelse, lokale bønder som må kaste gulrøtter som ikke passer inn i plastikkbegrene som er lette å stable i kasser for transport. Det er engos-leddene som kaster det som blir ødelagt på turen og det er butikkene som kaster alt vi ikke kjøper.

Ikke alle såkalte fremskritt er av den gode sorten. Men det er lett å bli blendet når budskapet pakkes inn i pent silkepapir og klimavennlig merkelapp.

Tidligere statsminister Jan P. Syse er i ettertiden kanskje mest kjent for sine mange treffende ytringer. Blant annet «Det holder ikke å stå opp om morran. Du må våkne også»

Amen.