«En ska itte setta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet!» (Alf). Og det er det noen av som trur vi gjør når vi engasjerer oss i politikken langt opp i alderdommen. Pensjonistpartiet er et blokkuavhengig trygt sted å være i alle livets faser, men ser for seg å være en «frontrunner» for trygdede, pensjonister og de som har en eller annen form for omsorgsbehov og spesiell tilrettelegging.

Rød, blå og grønn politikk har alle elementer i seg som er samfunnsbyggende og nødvendige! Alt avhengig av allmenntilstanden i et samfunn er det mer behov for det ene enn det andre, og slik er det behov for sammenhengende perioder med den ene eller andre politikken. I gjenoppbyggingen etter krigen var nok den røde nødvendig, og det sørget folket for!

I dagens velstandssamfunn kan det synes som en blanding av alle poltikkens farger er løsningen! Et komplekst samfunn har behov for sosial balanse, økonomiske og næringsintensive byggende prosesser og mer og mer egen matproduksjon!

PP er et parti som ikke plages av en prestisjekamp for ideologisk forankring. Vi vil at alle disse kreftene i et kommunestyre tar hverandre i hendene og løser oppgavene med de beste verktøyene fra den verktøykassa som i enkeltsaker har best «skiftnøkkel».

Det er her mennesket med alle sine egenskaper; prestisje, arroganse, egne ambisjoner, manglende toleranse osv. ofte blir et hinder for de beste løsningene.

Ambisjonen i et nytt kommunestyre må være at vi hjelper hverandre med å legge så mye som mulig av disse egenskapene til side og sammen finne de beste løsningene for folket i denne flotte kommunen.

Og ikke være fornøyde med løsninger slik Hamar Arbeiderblad skrev i 1961 da Finn Gustavsen og co brøt ut av AP og dannet SF, forløperen til SV. «Det kan ha sine praktiske fordeler å ha alle tullingene samlet i ett parti». Godt valg!