Vi trenger nye tanker om når og hvor holdninger og adferd skapes, og hvordan vi sammen kan forebygge og løse slike sosial vansker tidlig. Odd Asbjørn Pedersen har helt rett i at vi trenger en verktøykasse mot mobbing, og tiltak mot frafall.

Vi sender barna våre på skolen med håp om at de møter en skolehverdag der de blir sett, kjenner seg trygge og får mulighet til å lære og blomstre.

Den viktigste investeringen vi gjør er i barn og unge. i framtida. I norske klasserom sitter de som skal bevare og videreutvikle en sterk velferdsstat. De skal få kunnskap, velge hva de vil bruke evnene sine på, og finne sin plass i samfunnet.

Troen på egne evner skapes i samspill med voksne som gir rom for vekst og muligheter for hver enkelt, og som kan bistå i de utfordringer som livet gir – også på skolen.

Trygge barn lærer mer. Barn trenger tilhørighet og tillit til at de blir ivaretatt, for å mestre og trives. Gode skolemiljø kommer ikke av seg selv; de må skapes gjennom å ansette nok folk med rett kompetanse, som kan følge opp enkeltelever og skolemiljøet som helhet.

Lærere som underviser, assistenter som bistår, helsesykepleiere med åpen dør, fagarbeidere som ser hver elev, og sosialfaglig utdanna miljøterapeuter som skaper trygge arenaer og koordinerer kommunikasjon.

De bidrar alle til å hindre frafall, nederlag og får elevene gjennom skolen. Dette er også de tiltakene som best sikrer de ansattes arbeidsmiljø.

Det kreves et helt lag av ansatte med ulik kompetanse, og nok tid til å utføre de komplekse oppgavene, som til sammen skaper et trygt læringsmiljø – slik elevene har krav på.

Det er ikke bare oppgavene med bemanningsnormer som er lovpålagt i kommuner og fylkeskommuner. Så lenge alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, trivsel og læring, har skoleledelsen plikt til å skaffe den kompetansen og de tiltakene som skal til for å skape gode liv og gagns menneskje.

Innlandsavisene flommer over av triste historier om mobbing, manglende tilrettelegging og treige innrømmelser fra skoleledelse og politikere ved mange skolesaker. Vi leser om høye tall på mobbing, unge som aldri ble hørt og forstått, og vi leser avmektige foreldres historier om et system som ikke kan ivareta barna deres.

Den siste elevundersøkelsen viser at mobbetallene fortsatt er stigende, og at denne økningen har pågått de siste to årene. Læringsresultater og motivasjon har heller ikke gått i riktig retning.

Det er politikerne i kommunen og i fylket som har ansvar for skolene elevene våre går på. De bestemmer om vi skal sikre skolemiljøet ved å ansette flere miljøterapeuter og ha utekontakter på de unges arenaer.

FO organiserer sosialarbeidere, og mange av oss jobber i skolen og på unges arenaer ellers. Våre medlemmer ser hvor viktig det forebyggende arbeidet er for å se risiko og ressurser, tilpasse skoledagene, hindre mobbing, og hvor viktig det er å ha nok ansatte til å oppdage og ta tak i mobbing.

Da må det flere ansatte inn i skolene, som kan supplere undervisningspersonalets kompetanse, og fylle ulike funksjoner for elevene.

Det viktigste i livet må være det viktigste i politikken, og hva er viktigere enn trygge skolebarn? I alle budsjettprosesser må politikerne vise at de vil styrke laget rundt elevene våre, og med det investere i framtida vår. En god barndom varer hele livet, det gjør også barndomstraumer.