Å kunne kommunisere med andre og gjøre seg forstått, er for de fleste en selvfølge. Det er noe vi lærer som barn. Og denne ferdigheten bruker vi for alt den er verdt i ulike livsfaser, vi roper ut våre behov og sørger for at omgivelsene ser oss; HER ER JEG!

Men noen mangler denne ferdigheten, - eller mister den. Og de trenger hjelp for å rope.

Får de ikke denne hjelpen, kan det bli taust og stille … Dette er nå i ferd med å skje i Ringsaker. Helt nødvendig logopedhjelp tas fra voksne brukere, og noen må ta ansvaret for at dette skjer.

Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom som kjennetegnes ved en lang rekke ulike symptomer, både motoriske og ikke-motoriske.

Det finnes ingen medisiner som kan kurere sykdommen, det finnes bare symptombehandling. Parkinson forbindes kanskje helst med gamle folk. Men faktum er at denne sykdommen i dag er i sterk vekst, og den rammer stadig flere unge. Årsakene er ikke kjent, men man tror i økende grad at miljøfaktorer spiller inn.

Hele 60-90% av de som får Parkinson, vil før eller siden oppleve utfordringer knyttet til kommunikasjon (lav stemme, mumlende og monoton tale, manglende ansiktsmimikk, osv).

Mange opplever også problemer med å finne ord.

Dette, og mye mer, kan logopedene hjelpe til med.

På nettsida til Norges Parkinsonforbund står det at «Alle med Parkinson har rett til logopedhjelp» og at «Kommunen har ansvar for å gi logopedtilbud». På denne bakgrunnen skulle man tro at det er et selvfølgelig ansvar for kommunene å sørge for et godt logopedtilbud, også for voksne brukere.

Men hva gjør Ringsaker kommune? Jo de legger ned tilbudet for denne gruppen!

Dagens logoped går av med pensjon, og stillingen lyses ikke ut på nytt.

Kommunen unnskylder seg med at den ikke har krav på seg til å ha et kommunalt logopedtilbud for voksne brukere.

Og det er riktig, logopeden behøver ikke å være kommunalt ansatt. For «Dersom kommunen ikke har voksenopplæring (med logoped), kan nevrolog eller fastlege henvise til privat logoped.» (Norges Parkinsonforbund)

Men når nå Ringsakers voksne logopedbrukere sendes ut på det private markedet med beskjed om å finne logoped der selv, fratas de i realiteten dette tilbudet.

Det finnes nemlig ingen private logopeder i Ringsaker. Og de få privatpraktiserende logopedene som finnes i våre nabokommuner, har fra før lange ventelister. Så det er utopisk å tenke seg at de skal kunne dekke behovet.

Det er også viktig å merke seg at dette ikke bare rammer parkinsonpasienter, men også flere andre ulike brukergrupper, som f.eks. slagpasienter og MS- og ALS-rammede.

Vi regner med at vedtak som gjøres i kommunen har en begrunnelse og at det er kommunalsjefen(e) for skole/utdanning og/eller helse/omsorg som har det øverste faglige ansvaret for vedtak som fattes på dette området.

Det minste man bør gjøre er å forklare og begrunne overfor brukergruppen hvorfor man mener at de ikke lenger skal ha tilgang til hjelp fra logoped.

Såpass respekt må man kunne forvente at de som er satt til å bestemme har for de man bestemmer over. Vi utfordrer derfor de ansvarlige om å bruke sin, forhåpentligvis, velfungerende stemme: Snakk høyt om vedtakene dere fatter og gjøre begrunnelsen kjent!