Norsk slaktekylling har bedre dyrehelse og lavere dødelighet enn annen kylling globalt. (Rapport: Dyrevelferdsoppsummering 2022 av Nortura SA).

Debatten går ut på at flere mener at vi må slutte med den aller mest vanlige, standardkyllingen Ross 308, til fordel for saktevoksende kylling.

Blant annet Dyrevernalliansen går hardt ut i sine uttalelser om å mene at Ross 308 må forbys i Norge, på grunn av dårlig dyrehelse og dyrevelferd.

Vi i Hedmark Bygdeungdomslag mener debatten mangler nyanser og at det er en del misforståelser der ute. Blant annet trekkes det som regel fram utenlandske studier når man sammenligner helsa til saktevoksende kylling og vanlig raskere voksende kylling.

Norske tall trekkes sjelden fram, fordi norsk kyllingproduksjon ikke viser noen merkbar forskjell mellom de ulike hybridene og deres helse. For å kunne mene at Norge må forby Ross 308 må det stilles krav til mer dokumentasjon og tydelige forskjeller på avvik i helse.

Både Ross 308 og de saktevoksende kyllingene møter dagens krav til dyrevelferd på en god måte. Ifølge fjørfekontrollen er det ingen dokumentasjon på at saktevoksende raser har bedre dyrevelferd enn rasktvoksende.

Det som påvirker dyrevelferd aller mest er bonden. Det er det daglige stellet og oppfølging av dyra, helt uavhengig av hvilken kylling det er.

Et perspektiv det snakkes lite om i denne debatten er bærekraft. Enda så mye fokus det er på det ellers i samfunnet, er det svært lite nevnt når det kommer til diskusjonen om saktevoksende sammenlignet med raskere voksende hybrider.

Saktevoksende kylling er betydelig mindre ressurseffektiv, da den bruker mer fôr, mer areal og mer tid for å oppnå slaktevekt. Ifølge Nortura vil det kreve arealet av 70 gjennomsnittlige korngårder i Norge, for å tilfredsstille det potensielt økte behovet for kraftfôr.

Vi har altså ikke på langt nær nok norske ressurser til å holde følge med dette behovet, uten å importere enda mer enn vi allerede gjør.

Fra et historisk perspektiv har vi god fôrutnyttelse, samt effektiv produksjon vært sett på som veldig viktig og ikke minst bærekraftig, noe som ikke vil endre seg i framtida.

Det vi allerede vet er at matproduksjon globalt sett er nødt til å bli mer effektivt for å dekke et økt behov for mat i verden. Flere hjelpeorganisasjoner anslår at det dør et menneske av sult hvert fjerde sekund.

Vi vet også at økt befolkningsvekst ikke gjør dette til et mindre problem i framtida.

Kylling er en populær proteinkilde på markedet i Norge. Det vil kreve betydelig større arealer og ekspansjon av kyllinghus for å klare å tilfredsstille det norske markedet i samme kvantum som i dag med saktevoksende, sammenlignet med den mer ressurseffektive kyllingen, Ross 308.

Den saktevoksende kyllingen skal bruke flere dager på å vokse seg større, og dermed ta større plass før den oppnår slaktevekt. Investeringer og ekspansjon, sammen med økte kraftfôrkostnader, er med på å gjøre den saktevoksende til en mye dyrere kylling å produsere pr. kg kjøtt.

Det krever at norske forbrukere er villig til å betale mer for det som påstås å være bedre dyrevelferd. Dersom norske forbrukere ikke vil betale for dette så vil det ende med mer import av billigere kylling.

Da er det Ross 308 fra utenlandske produsenter som er alternativet, der vi ikke kan kontrollere forholdene og dyrevelferden slik vi kan i Norge med strenge krav og regler.

Resultatet av å forby standardkyllingen Ross 308 er at det vil bli mindre tilgjengelighet på norsk kylling, den norske kyllingen vil bli dyrere ut til forbrukerne, og til hvilken nytte? La oss fortsette med det som fungerer godt, når det ikke er noen grunn til å la være.

Uttalelse vedtatt av årsmøtet i Hedmark Bygdeungdomslag 2024.