I et innlegg i HA 21. februar presenterer Helge Kirkhus alternative fakta om norsk skog som må korrigeres.

Kirkhus er veldig opptatt av å kalle norsk skog for plantasjer. Det finnes ikke noen god internasjonal definisjon på skogplantasjer, men typiske kjennetegn er hurtigvoksende trær (gjerne utenlandske) og en intensiv skjøtsel med korte omløp.

I Norge planter vi norsk gran på granmark og det forekommer ikke gjødsling av yngre skog eller andre tyngre inngrep. Dette er veldig langt fra det som kalles plantasjer i andre land.

Skogbruk betyr bruk av skog. En slik brukt skog vil være litt annerledes enn en ubrukt skog. Ideen med skogbruk er f.eks. å hogge grove trær før de dør.

Da blir det færre grove trær og færre døde trær enn det ellers ville vært. I tillegg utnyttes marka veldig godt ved å samle trær med samme alder geografisk. De delene av skogen som blir utnyttet, får derved et annet preg enn en naturlig skog der trærne dør og råtner opp på stedet.

En forskergruppe ved NINA lagde en studie på dette i 2020, som Kirkhus refererer til, og forsøkte å sammenligne norsk skog med en ubrukt skog, altså en verden uten mennesker.

Vi synes ikke at resultatet i denne studien er så oppsiktsvekkende. Naturen ville vært helt annerledes uten mennesker på kloden.

Les også

Endring kan være smertefullt, men for skognæringen haster det

Skogene i Norge var hardt utnyttet i flere hundre år og tilstanden var på sitt aller svakeste for rundt 100 år siden. Da var skogen svært glissen og besto av gamle, små trær.

Etter at man begynte med et kunnskapsbasert skogbruk, har man tredoblet volumene i de norske skogene slik at de nå har like stort volum som i førindustriell tid.

Den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for volumøkningen, har vært innføringen av bestandsskogbruket. Kirkhus lanserer i sin kronikk en helt alternativ historie der det er den gamle utplyndrede skogen som selv har økt i volum. Vi aksepterer ikke å la en debatt om skog baseres på slike alternative fakta.

Det er også interessant at han tilskriver skogskadene av stormen 19.11.2021 det moderne skogbruket. Vi kan opplyse om at ved så sterke stormer, blåser absolutt alt ned. Furuskog og gammel, urørt fjellskog blåste også ned i stort omfang i denne stormen.

Vi lever i en krevende tid der vi skal forsyne en stadig økende global befolkning med materialer, energi og mat. Denne produksjonen vil bli både synlig og kreve plass. Derfor må man konsentrere seg om å finne det bærekraftige balansepunktet mellom ulike hensyn.

I skogbruket bestemmes måten vi forvalter skogen på, i en demokratisk prosess.

Et bredt sammensatt panelav organisasjoner, der bl.a. WWF, Sabima, Zero og Natur og Ungdom deltok, ble i fjor enigeom en revidert norsk skogstandard.

I denne har man funnet et kompromiss mellom hensynet til biologisk mangfold, friluftsliv, vannbeskyttelse, tømmerproduksjon og mye annet.

Denne reviderte standarden ble satt i kraft 1. mars og næringen går målbevisst inn for å oppfylle intensjonene i den. Skogbruket har endret seg mye de siste 25 årene og gjennom den nye standarden skal vi ta ytterligere skritt.

Men også etter den nye standarden vil skogene bli påvirket av mennesker. Det er ikke til å unngå dersom vi skal kunne kjøpe planker på Maxbo og barnebleier på Coop.