Det er sant, og fakta skal vi ikke protestere mot. Innlegget hans er likevel både villedende og polariserende.

Når miljøbevegelsen protesterer mot tap av skog, handler det om arealbruksendringer der det ikke blir plantet ny skog, men at områdene i stedet bygges ned med hytteområder, handelsparker, veger og næringsområder.

Les også

Karbonopptaket i norsk skog går ned. Er det overraskende?

En annen viktig grunn til at Holth kanskje oppfatter miljøbevegelsen som en motstander er at vi stadig ser skogområder med verdifull natur gå tapt til hogst.

Der Holth bare ser naturlig død, som han skriver, i gammel skog, ser vi mer. Vi ser at den enes død er den andres brød, og vi setter pris på det mangfoldet som finnes i en ekte urskog.

En skog der trær har fått leve, bli gamle og dø en naturlig død. Det er i denne skogen vi finner det store mangfoldet - lav, sopp, mose, insekter, fugler, selve livet i skogen! De som ikke ser dette, ser bare trær der det egentlig er en fullverdig skog.

Det er viktig å påpeke at skogbruk i eksisterende skog er ikke en direkte klimaløsning, det er en del av det naturlige karbonkretsløpet der trær vokser og binder karbon i åtti år, og deretter står levende eller som planker i en husvegg i hundre år til, og så dør i skogen, brennes eller råtner slik at karbonet slipper ut i kretsløpet igjen.

Dette er ikke en klimafiende, men heller ikke en så stor klimaløsning som deler av skogbruksnæringen presenterer det som i sine festtaler.

At klimaeffekten av hogst og fremtidig skogvekst først kommer etter 2030 og 2050, er ikke noe Glommen Mjøsen skog skal være irriterte på miljøbevegelsen for.

Det er Senterpartiet og Fremskrittspartiet som har vært de fremste talspersonene for at norsk skog skal telle med i klimaregnskap, for at vi kan fortsette å forbrenne olje og kull.

Når Holth peker på «enkelte naturvernkrefter» som de som er imot å bruke råstoff fra skogen, er det en polarisering og feilslutning som ikke tjener noen.

Det ble ikke bedre da Wenche Haug Almestrand (FrP) noen dager seinere benytter anledningen til å fremme eget partis kjepphester om mindre regulering og byråkrati.

Les også

Skal skogen bevares, må den forvaltes!

Hun hevder der at om vi i større grad lar skognæringen gjøre som den vil, vil vi få større forutsigbarhet. Det er vel heller slik at forutsigbarhet i forvaltningen krever styring slik at man kan forvente noenlunde like resultat hver gang!