Vi lærte mye sammen med de oppmøtte på Sparebankstiftelsen DNB sin konferanse hvor Kommunesektorens organisasjon, Ferd Sosiale Entreprenører og Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør i samarbeid stilte spørsmålet: «Kan et samarbeid mellom offentlig og ideell sektor gi oss en bedre og mer inkluderende skole»?

Rapporten fra NORCE kan du lese her

Kjell Torstein Hagen og jeg var der som besøkende i regi av «Bli Sett_Norge», og ønsket å bidra til bordet med noe vi syntes manglet, eller skulle hatt større fokus i alle rapporter og forskning.

Vi kunne tenkt oss å høre litt mer om betydningen av erfaringskompetanse i disse rapportene og i forskning.

Dette er veldig interessant da vi har startet et lite prosjekt og er i planleggingsfasen av: «Hvordan forebygge mobbing og ufrivillig skolefravær med VR» (Virtual reality) hvor vi bruker en pedagogisk og forskningsbasert metode vi kaller M.I.T.

(Motivasjon, Inspirasjon og Transformasjon) for å bygge mestringsfølelse og selvtillit på veien tilbake i et utdanningsløp etter langt fravær av ulike årsaker.

På engelsk heter den: «Mental Fitness School» (MFS) og på norsk: «Bli Sett-Skolen» (BSS)

Vi hadde nylig et møte med NAV-leder Hans Christian Holte og hans medarbeidere hvor vi nesten stilte det samme spørsmålet: «Kan et samarbeid mellom Nav og frivilligheten i Norge få flere mennesker ut i jobb, utdannelse og aktivitet»?

Her var også BSN’s største samarbeidspartner og medarrangør til «Bli sett-konferansen 2024», Ett slag av gangen. (ESAG).

ESAG med grunnlegger og daglig leder Marianne Smith Magelie fortalte om store utfordringer i et NAV-system som ikke er rigget for å håndtere den store mengden av over 300 mennesker som hun hjelper tilbake til arbeidsliv, utdannelse og aktivitet i 2024.

Hun er altså «for flink» og vi har et luksusproblem. I stedet for å legge til rette for at Nav kan håndtere denne mengden lokalt med mennesker som vil ut i jobb over hele landet, så ber Nav henne redusere antall golfklubber hun samarbeider med fra 65 til 15.

– Målgruppen til ESAG er deltakere fra miljø innen rus, psykiatri og unge i utenforskap, enten du er på institusjon, sitter i fengsel, har samfunnsstraff eller bor i en kommune med lokal oppfølging. Med ett slag av gangen bruker vi golf som virkemiddel for å nå våre mål, som er å få deltakerne hos oss tilbake til jobb/skole.

Dette fikk meg til å stille et spørsmålene til de oppmøtte fra Nav:

* Oppleves det fra Nav at det er en «ønsket politikk» fra Stortingets arbeids- og sosialkomité om å redusere aktivitet som viser til økende og gode resultater med å få mennesker tilbake i jobb?

* Prøver Nav å sende et signal til sitt styringsorgan med å signere en intensjonsavtale med Frivillighet Norge de ikke kan innfri?

I stedet for å ekspandere tidsbegrensede prosjekter og gi de nødvendig økte tilskudd og økonomisk støtte for å sikre videre drift, så ber de altså ESAG om å trappe ned.

Disse utfordringene tok vi med oss inn i møtet med Senterpartiets Per Olaf Lundteigen uken etter hvor han sitter som første nestleder for Arbeid og sosialkomiteen. Vi opplevde at Lundteigen tok dette på alvor og vi fikk også møte barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Nå venter vi spent på tilbakemelding fra alle de involverte parter, der vi har spurt om det ultimate møtet for å adressere disse utfordringene, i et felles samhandlingsmøte, noe som er en utfordring i seg selv.

For hvordan samler man noen av de mest travle og innflytelsesrike menneskene i Norge til en hel fagdag med oss i frivilligheten?

- På samme måte som man spiser en elefant. En bit av gangen.

Podcasten «Holtes halve» er etter min mening noe av det smarteste en NAV-leder har gjort gjennom tidene. Hans Christian Holte menneskeliggjør et system som mange har hatt store utfordringer med å stå i og som er der for å hjelpe, selv om det ikke alltid virker slik.

Min erfaring fra å ha stått i NAV-systemet i over 20 år uten at det ledet til noen form for jobb, er at de fleste som jobber i nav har et ærlig ønske om å legge til rette og følge opp individuelt, men de får ikke muligheten til det uten at politikerne gir dem de verktøy de trenger.

I over 20 år, så opplevde jeg at det var 2–3 personer på det Nav kontoret jeg hørte til, som bar hele lasset og som gjorde at mennesker med ekstra bagasje som rusavhengighet, følte seg sett, hørt, verdsatt og akseptert for hvem de var og ikke hva de gjorde (Ref rus).

Hvis vi sammenligner Nav med et bilverksted, så kan jeg ikke annet enn undre meg på om ikke hele NAV-kjeden hadde blitt stengt ned på dagen av kontrollorganet hvis vi hadde hatt like strenge kontroll krav til menneskene som jobber med individet, som på bilen.

Blir det ikke utført ordentlig og etter visse krav, så er det fare for liv og helse. Både i trafikken og i samfunnet.