Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg opplever at Sarromaa i artikkelen publisert her i HA 19.09.23 er mer opptatt av å kritisere andre og å få oppmerksomhet rundt seg selv, enn av barnas leseferdigheter og samfunnets utvikling.
Om dette var en oppriktig bekymring burde hun bruke litt mer tid på å sette seg inn i nyere forskning om barns deltakelse gjennom skoleløpet, og litt mindre tid på skrive kronikker.
Hamar-lærer Sanna Sarromaa slår alarm: – Aldri før har resultatene vært så katastrofalt dårlige
Først av alt, utdanning handler om hele barnet, ikke bare lesing og skriving isolert, og estetiske aktiviteter og lek er en sentral del av barns væren i verden.
De skoler som legger vekt på dette og jobber med sang og musikk, samt bruker natur og lek som en integrert del av sin pedagogiske praksis gjør akkurat det forskning sier at er bra for de yngste barnas læring, utvikling og trivsel på skolen på skolen.
Sarromaa skriver at hun liker «mål, tiltak og effekt», og hadde det ikke vært fint og verden var så enkel, men det tror jeg de fleste som jobber med mennesker vet at den ikke er det.
Jeg støtter bekymringen knyttet til leseferdigheter, og jeg tror heller ikke at leseopplæring på skjerm ikke gir det samme som ved bruk av bøker, men dette er sammensatt og komplekse samfunnsutfordringer og det blir både usaklig og en stor forenkling når hun fremstille dette som om det handler om turer og sang i skolen og lesing på sengekanten.
Fra klasserommet ser jeg konturene av en katastrofe
Det har vært, og er stadig, et opptrappende fokus på lese- og skriveferdigheter på de laveste trinnene i skolen, så mye at nyere forskning, blant annet flere forskningsartikler og to rapporter utarbeidet av forskere ved OsloMet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, viser at et høyt læringspress på de laveste trinnene kanskje ødelegger mer for barns deltakelse i utdanningsløpet enn det tjener.
Dette viser også min egen forskning. Nasjonale kartleggingsprøver skaper et press fra tidlig alder og daglige leselekser tapper barna for den læringslysten veldig mange barn starte opp sitt liv i skolen med sekken full av.
Sarromaa skriver at hun liker «mål, tiltak og effekt», og hadde det ikke vært fint og verden var så enkel, men det tror jeg de fleste som jobber med mennesker vet at den ikke er det.
Jeg har gjennom mitt doktorgradsarbeid, som omhandler overgangen fra barnehage til skole, intervjuet 1. klassinger om deres erfaringer med læringsaktiviteter i skolen og finner der at de opplever et stort fokus på lese- og skriveopplæring, så stort at mange av dem etter kun noen måneder på skolen har mistet all motivasjon for å delta i skolehverdagen.
De opplever det motsatt av den praksis hun fremstiller som innholdet på de lave trinnene i skolen.
Ved å inkludere hele mennesket også de kroppslige- og estetiske sidene av menneskets væren i verden kunne vi kanskje bygget opp interesse, nysgjerrighet og leselyst.