I tillegg til at Staten flår oss med høye drivstoffavgifter, så spekulerer drivstoffselskapene med jojo-priser på pumpene. Det er ikke så ulikt jojo-prisingen til elkraftselskapene.

Kildene til både drivstoff og elkraft - offshore-olja og vannkrafta - er begge norsk folkeeie. Det offentlige Norge - både Staten og kommunene - håver inn på vårt felleseie. Særlig Staten som tar inn både på salg og avgifter på både drivstoff og elkraft.

Før påske hadde VG en nettartikkel om enorme geografiske prisforskjeller på drivstoff.

Drivstoffselskapene er noen luringer. De kjøper inn store kvanta til sine drivstoffterminaler og jojo-priser drivstoffet ut på pumpene til oss forbrukere.

De varierer ikke bare opp og ned på drivstoffprisene gjennom uka, men også geografisk mellom stasjonene innen samme selskap. I mars i år registrerte bilistene en prisforskjell på fire kroner på literen mellom Cirkel K-stasjonene på Raufoss og Gjøvik. Denne store prisforskjellen kan de umulig bortforklare med ulike transportutgifter.

Det fins et nettsted hvor en kan sjekke pumpeprisene rundt om i alle land i verden; Global Petrol Prices. Prisene på nettsida oppdateres ukentlig. På nettsida en kan velge norsk språk og norske kroner.

Slik blir det enkelt å sammenligne mellom landene. Her ser en, at for 20. mars i år var Norge det 7. dyreste landet i verden på bensin og på 13. plass på diesel. Sommeren 2022 kunne en se, at Norge var på "medaljeplass" blant verstingene på både bensin- og dieselpriser.

Strøm- og drivstoff-prisene er bunnplankene for alle varer og tjenester. Økningen av disse energi-prisene nådde smertegrensen i 2022.

Tom Noreng, leder Innlandet Industri- og næringspartiet (INP), Geir Thingvald, leder Lillhammer INP, Arnt Orskaug, styremedlem Lillehammer INP

Det som er å merke seg er; dersom en sammenligner oljelandet Norge med andre oljeproduserende land, så er Norge verstingslandet på drivstoffpriser innenlands.

Den norske staten er verdens verste olje-statsmakt til å flå sine innbyggere med høye pumpepriser. Alle andre oljeproduserende nasjoner tilgodeser sine innbyggere, når det kommer til drivstoffpriser.

I følge nettportalen til Trading Economics, råoljeproduksjon - liste over land, er Norge på 12. plass; Danmark hadde riktig nok høyere bensinpris enn Norge nå 20. mars. Men Danmark er på 35. plass blant råoljeproduserende land og har bare mellom 3-4 % av norsk produksjon. I USA - klimasaken og det grønne skiftets arnested - kostet bensin 10,45 NOK/L og diesel 11.67 NOK/L nå 20. mars.

Våren og sommeren 2022 fryktet folk, at bensinprisen skulle komme opp i 30 kr/L Dette var temaet på NRK Dagsrevyen 1. juni 2022. Da utgjorde Statens avgifter, veibruks- og CO2-avgiften pluss Mva, rundt halvparten av pumpeprisen.

Folk og næring var fortvilt og mente Staten måtte kutte i avgiftene. Sjefsanalytiker i Nordea Thina Saltvedt opptrådte i samme Dagsrevysendingen.

Hun fortalte, at myndighetene vil vi skal kjøre mindre bil, og at Norge ikke har nok raffinerier til å dekke egen drivstoffetterspørsel.

Men det siste er ikke sant. Sannheten er at Equinors raffineri på Mongstad produserer bensin, diesel og flydrivstoff i store mengder. Men raffineriet eksporterer 80 % av produksjonen , hvilket gir Staten formidable inntekter.

15. desember i fjor kom Regjeringen med meldingen; Fjerner drivstoffavgift fra 1. januar 2023. Nei, det stemmer ikke, sa pressesjefen i NAF i NRK Dagsnytt 18 19. desember .

Utover i 2023 har vi merket, at NAF fikk rett. Drivstoffprisene har riktig nok stabilisert seg for jojoing mellom 20 og 25 kr/L. Regjeringen kuttet bare på veibruksavgiften, men økte CO2-avgiften og innblanding av fordyrende biodrivstoff.

Strøm- og drivstoff-prisene er bunnplankene for alle varer og tjenester. Økningen av disse energi-prisene nådde smertegrensen i 2022.

I 2023 har vi fått merke konsekvensene. Høyere priser på varer og tjenester og rentehopp, så mange at folk har sluttet å telle rentehoppene. Vi hører det samme har skjedd i EU.

Drivstoffprisene har krøpet merkbart oppover det siste tiår og de siste par årene har både drivstoff og strøm skutt rett i været. En kan ikke skylde alt på krigen i Ukraina.

Er denne kostnadsgaloppen en villet politikk - klimapolitikk - og derfor manglende politisk vilje til å gjøre noe med den, eller er det manglende politisk evne og klokskap?

Har du ikke tro på, at verken Solberg eller Støre vil eller kan snu politikken, men at det trengs nye koster og en helt ny politikk, så stem nytt.