Hans Kolstad skriver i sitt leserinnlegg 4. januar at fastlegetilbudet i Hamar kommune er langt fra tilfredsstillende, og at vi setter menneskers helse og velferd i fare. Vi forstår bekymringen, og synes det samtidig er viktig å opplyse saken noe.

Hamar kommune har 32.727 innbyggere, og 39.000 pasienter på fastlegelistene. Disse er fordelt på 37 fastleger. Alle fastlegehjemlene i Hamar er besatt.

Til sammenligning har Ringsaker kommune cirka 4000 færre plasser på sine fastlegelister enn de har innbyggere. Det samme gjelder for Stange kommune. De har også 4000 færre plasser på sine fastlegelister enn de har innbyggere.

Det er fritt fastlegevalg i Norge. Det forutsetter imidlertid at kommunene etablerer fastlegelister som tilsvarer innbyggere i egen kommune.

Hans Kolstad har dermed rett i at Hamar kommune isolert sett ikke innfrir på ønsker om fastlege, men svaret ligger ikke nødvendigvis i at Hamar skal øke sin andel fastleger. Hele landet opplever at fastlegeordningen er under press og denne situasjonen kan ikke alene løses lokalt.

Ja, det er en fordel at folk utenfra søker til vår kommune for tjenester og handel, og som Innlandets urbane hjerte ønsker vi både å være rause og ta et utvidet ansvar, herunder også når innbyggere fra andre kommuner ønsker å bruke tjenester i Hamar.

Utfordringen vår ligger altså ikke i viljen, men evnen til å bære merkostnadene i et allerede presset helse- og omsorgsbudsjett.

For å løse utfordringene rundt fastlegeordningen, kreves det en felles innsats fra både statlige myndigheter og kommunene.