Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Debatten går om språkbruk i ungdomsmiljøet. Temaet løftes av en forbilledlig tydelig rektor som erkjenner problemet og er bekymret. Det er jeg også.
Dette er ikke noe som skjer isolert i ungdomsskolen og det starter heller ikke det året de fyller 13 år.
Vi befinner oss i den fjerde industrielle revolusjonen. Det går fort.
Da jeg vokste opp ble omgivelsene utvidet sakte men sikkert. Nå blir stadig yngre barn introdusert for den store verden på digitale arenaer, med varierende begrensninger, oversikt og kontroll fra voksne.
Det sier seg selv at barna trenger god veiledning fra voksne når de skal navigere seg fram på internett, apper, spill og sosiale media.
Utviklingen går fort framover og har med seg mye positivt. Det åpnes for nye verktøy, metoder og måter å løse oppgaver på.
Barn og ungdom skal selvsagt inkluderes i dette, men de må få støtte, veiledning og beskyttelse på veien. De bombarderes med språkpåvirkning og andre inntrykk.
Resultatene fra elevundersøkelsen, som media har vist til siste tiden, viser at ungdommene opplever mobbing. Den viser også at ungdommene trives på skolen.
Jeg er bekymret for både jentene og guttene. Vi må ta grensene tilbake.
Laila Jenssveen, Tobarnsmor og listekandidat Løten AP, Løten
Akkurat det aspektet bekymrer meg ekstra mye. Den verbale skittkastingen ungdommene imellom har blitt normalisert for dem.
De opplever mobbing, men mange har likevel en aksept for språkbruken og trives på skolen. Man kan regne med at mange går i denne verbale ukulturen og ikke gjenkjenner det som mobbing eller et problem. Det påvirker åpenbart det psykososiale skolemiljøet.
Å ikke bry seg blir mange ungdommers mestringsstrategi. Dette handler om grensesetting, grenseforskyvning, seksuell debut og deres psykiske helse.
Nok.Hamar er et tverrfaglig, gratis og lavterskel hjelpetilbud til utsatte for seksuelle overgrep og deres pårørende.
– Vi hører en helt utrolig språkbruk i gangene her. Jenter blir kalt «fitter» og «horer»
1 av 3 kvinner og 1 av 10 menn har vært utsatt for seksuelle overgrep. Årsmeldingen til Nok.Hamar for 2021 presenterte følgende faktatall: 51% av brukerne har opplevd første overgrep før fylte 13 år.
Av disse opplevde 31,8% overgrep før de fylt 7 år. 18,7% var mellom 14-17 år. 29% over 18 år. 8 brukere var under 18 år, yngste 14 år. Til sammenligning var 3 brukere under 18 år i 2020, den yngste 16 år.
Nok.Hamar viser til en studie om voldserfaringer blant ungdom fra 12-16 år der 22% av ungdommene har opplevd seksuelle krenkelser og overgrep fra jevnaldrende. I snitt bruker personer utsatt for overgrep 17,2 år på å fortelle noen om overgrepene.
Jeg er bekymret for både jentene og guttene. Vi må ta grensene tilbake.
Vi erkjenner at det er slik og må da gjøre noe med det. Vi har sett det altfor mange ganger.
Ord blir til holdninger og holdninger blir til handlinger. Vi må gjøre det for unga – vi må løfte i takt, slik at de når målet om livsmestring og evner å etablere sunne relasjoner med andre.
Vi må vokte oss for fellene det er å tenke «det går sikkert bra» og «det blir folk av dem likevel». Her må vi engasjere oss både foreldre, skolene og politisk.