Vi i Briskebybanden gjennomførte i helgen en helt nødvendig aksjon mot VAR. Vi valgte å møte opp tidlig og synge frem til kampstart, før supporterfeltet ble tømt i hele første omgang.

I andre omgang ble vi sittende på feltet, med unntak av noen koordinerte rop med Stabæk Support. I kjølvannet av dette har vi fått kritikk. Det er ingenting vi ønsker mer enn å støtte og synge frem laget vi elsker, men etter VAR sitt inntog i norsk fotball, har euforien ved å score mål blitt byttet ut med et lettelsens sukk når man tar avspark.

For fotballsupportere er det én ting som trumfer alt annet: Øyeblikket.

Euforien ved å score mål blitt byttet ut med et lettelsens sukk når man tar avspark

Styret i Briskebybanden

De euforiske sekundene etter at laget ditt har satt ballen i nettet, assistentdommeren holder flagget nede, og hoveddommeren peker mot midtsirkelen. Med 100 prosent sikkerhet kan man brøle av full hals, og klemme kjente og ukjente på tribunen, fordi man vet at man har scoret.

Det var i hvert fall sånn det pleide å være.

Man kan ikke lenger juble med 100 prosent intensitet, fordi det kan ha vært en offside i oppbyggingsfasen. I Skien i helgen måtte man vente i syv(!) minutter på å juble, før man fikk konkludert med at man var 16 millimeter i onside, og den opprinnelige avgjørelsen var korrekt. Slik vi ser det har VAR ødelagt en viktig del av tribuneopplevelsen: øyeblikket.

Når VAR blir kritisert, er ofte responsen at kritikerne er motstandere av ny teknologi, eller at vi må gi det litt tid.

Fra vårt ståsted opplever vi snarere at supportere er positive til mållinjeteknologi, der man raskt får fasitsvaret på om ballen er inne, samtidig som øyeblikket bevares.

Dette er en teknologi som finnes i alle de største ligaene i Europa, men som NFF dessverre ikke ønsker seg.

VAR har eksistert i snart et tiår i andre ligaer som er langt mer ressurssterke enn den norske, uten å fungere godt nok. Da er det på tide å ta diskusjonen om vi skal tviholde på et verktøy som ikke fungerer, og som er så ødeleggende som vi opplever at det er.

Rasende supportergrupper fikk i sin tid overtalt klubbene sine til å reversere Super League, selv med argumenter om at Super League hadde kommet for å bli.

Dette er klubber med enerådende eiere som ikke er avhengig av flertall, som sier oss noe om hvor stor makt samlede supportergrupper har.

I Norge har vi heldigvis medlemsdemokrati, der alle kan komme på årsmøte og være med å bestemme hvilke veivalg sin egen klubb skal ta.

31 av 32 klubber i toppfotballen stemte for å innføre VAR. HamKam var én av de 31.

Da er det naturlig for oss å kritisere egen klubb for å ha bidratt til å innføre noe så inngripende, uten å involvere medlemmene sine i prosessen.

Aksjonen søndag var et tydelig signal til egen klubb om at dette ikke aksepteres. Samtidig vil vi beklage til spillere og støtteapparat for at støtten uteble.

Det sies at VAR er kommet for å bli, men det er det medlemmene av norske klubber som avgjør.

Hvis det er opp til oss, så har VAR kommet for å bli tuppa ut av norsk fotball.