Etter den jødiske oppstanden mot romerne (132–135), ble jødene forvist, og keiser Hadrian ga landet navnet Palestina. Jødene har etter forvisningen levd som minoritet innenfor mange ulike, land, kulturer og religioner.

Sionismen oppsto på slutten av 1800-tallet og dens grunnlag ble lagt med Theodor Herzls bok fra 1896 «Der Judenstaat». Herzl hevdet her at den eneste løsningen på de økende restriksjoner mot jøder og antisemittismen var en selvstendig jødisk stat.

Balfourerklæringen ble lansert av den britiske utenriksministeren Arthur Balfour i 1917. I brevet støttet utenriksministeren sionistlederen Rothschild og sa at han var enig i at jødene burde få sitt eget nasjonalhjem.

Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet det såkalte Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk».

Etter at britene overtok mandatet i 1920, opplevde området en stor innvandring av europeiske jøder. Jødeforfølgelsene i Europa etter 1933 gjorde at innvandringen økte ytterligere. Dette førte til at konfliktnivået økte enda mer.

Avraham Stern (1907–1942) var både en poet og en militant sionist som dannet terrorgruppen Lehi, også kjent som Stern-gjengen. På 1930-tallet reiste han frem og tilbake til Europa, for å legge til rette for en jødisk innvandring til Palestina. For dette havnet han i fengsel, og da klekket ut planene om terrorgruppen Lehi.

Lehi-aktivistene var svært brutale; blant annet sprengte de britiske politistasjoner, jernbanespor, hoteller og kafeer. Til tross for at gruppa bare besto av noen hundre medlemmer var de uhyre effektive.

Stern avviste alle forhandlinger med britene og hevdet at væpnet kamp mot britene var eneste mulige vei for å etablere en jødisk stat. Med seg i gruppen hadde han også senere statsminister i Israel Yitzhak Shamir.

Sent i 1940 tilbød Stern i et brev til tyske myndigheter at «ville ta aktiv del i krigen på Tysklands side» mot at Tyskland støttet «etableringen av den historiske jødiske staten på nasjonal og totalitær basis, alliert med det tyske rike».

Etter andre verdenskrig ønsket sionistledelsen å overta makten i Palestina og bli kvitt det britiske styret. Dette førte til at sionistbevegelsens paramilitære styrker (Haganah) inngikk samarbeid med Irgun og Stern, og angrep britene i Palestina.

I 1947 forskrekket britene en hel verden da de nektet et illegalt emigrantskip, S/S Exodus, adgang til Palestina med rundt 4500 jødiske flyktninger fra et krigsherjet Europa.

Som en følge av økende vold i kjølvannet til økende innvandring av jøder bestemte Storbritannia seg for å trekke seg som mandatmakt, og overlot Palestina-problemet til FN.

FNs generalforsamling kom i 1947 med en ikke juridisk bindende anbefaling om at Palestina burde deles i to. Palestinerne, som utgjorde ca. 70 prosent av befolkningen, så på forslaget som urettferdig og avviste det.

Staten Israel ble imidlertid proklamert av David Ben-Gurion i Tel Aviv 14. mai 1948. Dagen etter erklærte de arabiske nabolandene krig mot den nye jødiske staten.

Palestinske flyktninger 1948

1948-krigen førte til at rundt 750 000 palestinere mistet sine hjem. Store deler av den palestinske befolkningen ble fordrevet gjennom militære operasjoner, som i dag blir omtalt av historikere som etnisk rensing. Flyktningene utgjorde ca. halvparten av den palestinske befolkningen, og Israel har siden nektet dem å komme tilbake.

Sionismens rolle under 1948-krigen

Fordrivelsen av palestinerne var delvis et resultat av sionistbevegelsens mål om å etablere en stat i Palestina med overveldende jødisk flertall. Det bidro til at de jødiske styrkene bevisst fordrev palestinerne fra landet, spesielt i de områdene som var tiltenkt en jødisk stat i FNs delingsplan, og i områder som var strategisk viktige.

Suezkrisen 1956

I 1956 sluttet Israel seg til en hemmelig allianse med Storbritannia og Frankrike hvor europeerne hadde målsatt seg å gjenvinne Suezkanalen, som egypterne hadde nasjonalisert, Suezkrisen. Til tross for at de erobret Sinaihalvøya høsten 1956, ble Israel tvunget til retrett utpå våren 1957 på grunn av press fra Amerikas forente stater og Sovjetunionen som gjenytelse for garantier om israelske skipsfartsrettigheter i Rødehavet og kanalen, samt utplasseringen av FN-styrker på Sinai.

Seksdagerskrigen 1967

Tidlig om morgenen den 5. juni 1967 gikk rundt 200 israelske jagerfly på vingene. Noen timer senere hadde de nedkjempet størstedelen av det egyptiske flyvåpenet.

De palestinske territoriene på Vestbredden og Gaza har vært okkupert av Israel siden seksdagerskrigen i 1967, men har hatt delvis selvstyre.

Situasjonen nå

Okkupasjonen og konflikten fortsetter den dag i dag. Hamas sier de kjemper for et fritt Palestina.

To statsråder i statsminister Benjamin Netanyahus regjering og flere andre israelske politikere har tatt til orde for å fordrive den palestinske befolkningen fra Gazastripen til Sinai i Egypt. Dette støttes av israelske bosettere.