Psykisk helsevern og Mjøssykehuset

Vi merker oss at samlokalisering er omstridt også blant tilhengere av Mjøssykehus-modellen. Flere av kvalitetene ved beliggenheten til de to romslige parksykehusene blir forringet.

Som kjent skal samlokaliseringen føre til færre ansatte og 45 millioner i «driftsgevinst» ved den samlokaliserte avdelingen, blant annet som følge av at de grønne uteområdene blir erstattet av et innestengt atrium.

I dag er det 194 døgnplasser ved de to sykehusene til sammen, det samme skal det være ved Mjøssykehuset i år 2040. Utfordringen er at det da ikke er tatt hensyn til framskrivningsmodellene for økte behov.

Om dette kan man nå lese i en ny rapport – «Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri og domfelte pasienter». Planen er utarbeidet av de fire regionhelseforetakene på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Her beskrives utviklingen både med teksten og tabell. La oss se på utviklingen:

Vi ser av tabellen at reduksjonen er dramatisk til fordel for dagbehandling ved DPS. Reduksjonen har etter manges mening gått for langt. Sikkerhetspsykiatrien andel ligger stabilt på 4 døgnplasser pr. 100 000 innbyggere i hele denne 20-årsperioden.

Rapporten nevner også at den mye omtalte psykiatrisatsingen fra 1996 satte som mål at det i 2006 skulle være 6 565 døgnplasser innen psykisk helsevern, mens det dette året var 4 990.

Rapporten anbefaler å følge Revidert framskrivningsmodell der det angis behov for en kapasitetsvekst på 15 prosent. Det tilsier 67.000 behandlingsdøgn og 270 døgnplasser innen 2030.

En slik framskrivning vil for Mjøssykehuset sin del bety 29 nye døgnplasser, men i strukturvalget Mjøs ligger det kun en videreføring av dagens 194 døgnplasser på Reinsvoll og Sanderud.

Rapporten problematiserer også at det nye utilregnelighetsbegrepet kan medføre at flere blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Det skyldes i stor grad utviklingen med økt bruk av rusmidler som gir rusrelaterte psykoser, hjerneskader og ulike kognitive forstyrrelser.

Rapporten estimerer prognosen til at 1 080 personer dømmes til tvungent psykisk helsevern i 2033, deretter litt økning, og ned igjen til 1 080 i 2040. Pr 2021 er antallet 315.

Så langt ser det ut til at styret i HSØ har tatt rapporten til orientering. Den antas å være oversendt arbeidsgruppa for ny struktur i Innlandet. Tar man framskrivningsmodellen på alvor så vil antall kvadratmeter på Mjøssykehuset måtte økes, men størrelsen på sykehuset er låst til planleggingsrammen.

Vi har sett det flere ganger tidligere, at det bygges altfor lite og trangt, eksempelvis som på Kalnes og Ahus.

Rapporten påpeker også pasientrettighetene, på side 25: «Psykisk helsevernloven pålegger det psykiske helsevernet å legge til rette for at pasientene får anledning til å dyrke sine private interesser og hobbyer, har tilgang til aktivitetstilbud innen rammen av husordensreglene, og anledning til daglige uteaktiviteter».

Blir dette ivaretatt på Mjøssykehuset? Vi tror at dette perspektivet med flere terapeutiske muligheter og omgivelser blir best ivaretatt ved å opprettholde Reinsvoll og Sanderud psykiatriske spesialsykehus. Dette gjelder spesielt for de mest alvorlig syke som har behov for lengre opphold i skjermede og helende omgivelser.