Oppfattelsen av by og land som to adskilte verdener stammer fra gammelt av.

Magnus Lagabøte (1263-1280) utarbeidet to separate lovsett, landsloven og byloven for Bergen, Oslo, Trondheim og Tønsberg.

Den regionale utviklingspolitikken og ulikt syn på by og land er dermed ikke av helt ny dato.

Nå har vi fått Innlandet fylkeskommune, - riktignok mot folkets vilje.

Uansett gjelder det å utmeisle en regionalpolitikk som kan fremme vekst i alle Innlandets så ulike regioner.

Innlandet slagord som " Eventyrlige muligheter" og "Opp og Fram", står nå opp til bevis, som svenskene ville sagt.

Innlandskonferansen 2024, på Terningen Arena, ble ansett som vellykket ut i fra de 700 oppmøtte sin vurdering.

Støre kastet glans over Innlandet.

Opplegget gikk på skinner og man fikk mange gode eksempler på saker og ting som går bra i Innlandet.

Anledningen ble imidlertid i mindre grad brukt til å drøfte utfordringene og de lange utviklingslinjene som regionen er nødt til å utmeisle.

Det store lyspunktet var faktisk NAVs statistikksjef som satte de fremtidige utviklingstrekkene i Innlandet i relieff.

Det kom her ikke uventet frem at Innlandet står overfor svært store utfordringer fremover, på flere sentrale politikkområder.

Etter min bok burde anledningen blit brukt litt mer til refleksjon og litt mindre til det sedvanlige skrytet.

Det å få positiv vekst og utvikling i ulike regioner samtidig, er en stor nøtt som må knekkes.

Enklest er det å observere regionale kamper på ulike nivåer.

Et sentralt spørsmål er det om det er mulig å få til regional konkurranse og samarbeid - på samme tid.

Byenes betydning som drivkraft må forstås og tolkes, samtidig som distriktenes potensiale søkes utløst.

Her er det mye som mangler i Innlandet per i dag!

Internasjonale studier via OECD, på tvers av land, har pekt på noen robuste funn om regional utvikling.

Antakelig vil enkelte av læringspunktene ikke falle helt i politisk i smak i Innlandet.

Det får så være!

Investering i mindre økonomisk utviklede regioner er fornuftig, gitt at det bygger på lokale og regionale fortrinn.

En vekstpolitikk med mindre innslag av subsidiepolitikk er den mest fordelaktige og bærekraftige politikken.

I det lange løpet lønner det seg å arbeide for et utjevnende og rettferdig samfunn.

Politikk som fremmer kompetansen til de med lav kompetanse og står utenfor arbeidslivet, er svært lønnsom politikk.

Politikk som i for stor grad handler om å bedre infrastrukturen i mindre utviklede regioner er vanligvis ikke veldig effektiv bruk av ressurser, hvis ikke bedre infrastruktur koples til annen relevant utviklingspolitikk.

Institusjonelle faktorer er også viktige.

Hvordan samhandling, partnerskap og klima for samarbeid er gjør en forskjell i regioner.

Innovasjon betyr mye i høyt uyviklede regioner, men kan ikke på samme måte forklare vekst i andre regiontyper.

Når det gjelder humankapitalen er den viktigste flaskehalsen en utilstrekkelig tilgang på humankapital, manglende kompetanse og hjerneflukt.

Et skifte til en tydelig vekstpolitikk er oppskriften på suksess.

Så lenge politikken og aktører ensidig retter oppmerksomheten mot økte subsidier, støtte og særordninger vil dette i det lange løpet svekke regionen som helhet.

Innlandet kan lett falle i denne fellen!

Regioner må plassere sentrale virksomheter og aktører smart i regionen.

Feildisponering geografisk og institusjonelt vil bremse utviklingen i en region, ikke fremme den.

I sykehussaken synes Innlandet å synde på dette sentrale punktet.

Det er fint å dra til Oslo, men det må foregå med klokskap og måte.

"Produktivitet er ikke alt, men på lang sikt er det nesten alt" (Paul Krugman).

Produktivitet utvikler seg ulikt mellom steder, regioner og land.

Vi ser at produktiviteten har blitt svakere etter finanskrisen.

Finanssektoren har imidlertid klart seg svært bra og blitt mye mer produktiv.

Eksisterende næringsliv står sentralt i produktivitetsutviklingen.

Produktive virksomheter forblir produktive foretak.

Oppkjøp og restrukturering er viktige drivere for den økonomiske utviklingen.

Produktive foretak vokser raskere og betaler høyere lønn.

En god miks av høyt- og middels utdannet arbeidskraft er gunstig.

Yrkesbytte handler ofte om å gå til mer produktive foretak.

Konkurranse, forskning, utvikling og kommersialisering må stimuleres.

Politikerne må for all del ikke peke på sektorer som skal bli de fremtidige vinnerne.

Selv i statsministerboligen klarte man ikke det!

De generelle ordningene vis a vis næringslivet må være i fokus.

Internasjonalt, nasjonalt og regionalt er det nok ofte slik at "vinneren tar alt".

Innlandet har store utfordringer med helhetlig og fremtidsrettet regionalpolitikk for alle regiontyper.

Større åpenhet om utfordringene hadde vært å foretrekke.

Politikk er fortsatt det å ville!