Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I disse dager vedtas Innlandet fylkeskommune årsbudsjett og økonomiplan for 2024-2027.
I Hamar Arbeiderblad benytter Thomas Breen og Hanne Alstrup Velure, fylkesordfører og varaordfører i Innlandet fylkeskommune, anledningen til å komme med løskrutt.
Viktigst for vekst er samarbeid mellom kommuner – og fylket – i alle regioner
Ett av tiltakene er å styrke samarbeidet med de interkommunale rådene.
Her ser Breen og Velure seg som edderkoppen i nettet, som kan styrke samarbeidet mellom kommunene i de 10 regionene i Innlandet.
Selvsagt går ikke Distrikts-Høyre og Arbeiderpartiet inn for kommunesammenslåinger.
Men her skal fylkeskommunen i stedet satse på samarbeid med kommunene, i organer som ikke er direkte valgt.
Dette faktum reflekterer nok ikke Breen og Velure særlig dyptpløyende om.
De har jo tross alt satt seg selv i sentrum.
Tokløveret ser for seg å være pådrivere for å få til et sterkere samarbeid mellom kommunene, en kraftsamling, i alle Innlandets 10 regioner.
Det lover ikke godt for Innlandet fylkeskommune når de fremste politiske representantene ikke helt klarer å peke på de sentrale driverne for økonomisk vekst og utvikling i regionen.
En ubenyttet sjanse!
Men intet nytt for solen!
Det klages videre over manglende suksess i prosjekt med bygdeutviklingsmidler.
Det er visst regjeringen som har sviktet.
Selv kunne man jo ikke gjøre mer.
Botemidlene synes å være kraftsamling i regionene - blant annet via interkommunalt samarbeid.
På den positive siden kan nevnes en viss forståelse av nytten av sentralisering, - men dette selvsagt i gåsetegn.
Dette sier mye om hva de distriktsforankrede folkene tenker og mener.
Breen og Velure sier videre, helt riktig, at det er viktig å snakke om krevende realiteter.
Parhestene er stolte over at Innlandet ble vedtatt mot folkets vilje.
En ubehjelpelig visitt til Vikens oppløsing skremmer nok ikke Akershus noe videre.
Breen og Velure sløser spalteplassen bort når ikke de sentrale drivkreftene for regionalt ansvar og drivkrefter adresseres.
Et viktig ansvar som Innlandet fylkeskommune har er skolestrukturen i de videregående skolene.
Her er det store utfordringer.
Ikke minst er antall 16 - 19 åringer et kritisk punkt.
I flere av de 10 regionene tynnes det ut.
Hva er de politiske leveransene her?
Er det interkommunalt samarbeid som er svaret også her?
Det passer kanskje heller ikke nå å nedlegge ned, for eksempel Storhamar videregående skole, - etter Dronning Sonjas pris!
Det distriktsdominerte fylkestinget i Innlandet vil med sikkerhet ikke legge ned mange studietilbud i utkantene.
For videregående utdanning bør og kunne Innlandet fylkeskommune selv snakke om og ta ansvar for eget ansvarsområde.
Anledningen brukes dårlig.
Breen og Velure hevder videre at viktigst for vekst er samarbeid mellom kommuner - og fylket - i alle regioner!
Ja, offentlig samarbeid er viktig, - men utilstrekkelig.
Vel så viktig er det at næringslivet, organisasjoner og frivillig sektor vokser og gror.
Det er i privat sektor det settes den avgjørende temperaturen på samfunnets verdiskaping.
Innovasjoner og nyskaping skapes ikke i vakuum, eller kun på bakgrunn av at offentlig sektor samarbeider i hybride, - ikke demokratiske organer.
Innlandet fylkeskommune har utmerket seg ved grunn forståelse for drivkreftene bak regional vekst og utvikling.
Den totalt fraværende bypolitikken er nærmest sjokkerende.
I sykehussaken har Innlandet fylkeskommune -nå i praksis -støttet en relokalisering av Sanderud, Ottestad og Sanderud sykehus.
Å ribbe Hamar og området rundt for sykehusfunksjoner er det motsatte av samarbeid.
Det er nesten ikke til å tro!
Det synes å være slik at Innlandet fylkeskommune totalt mangler vilje og innsikt, i det å forstå byenes sentrale rolle for å fremme verdiskaping og vekst.
Vi har fått et fylkesting som er tungt representert fra distriktene.
Innlandet fylkeskommune er så skjevt sammensatt at særlig Hamar og omlandet ikke har mye godt i vente fra den kanten.
Dette faktum er til tross for at den fremste regionen -Hamar med omland - må sørge for mye av vekstkraften.
De aller fleste regioner jeg kjenner godt i Europa, vil satse sterkt på sine økonomiske episenter.
Mindre sentrale nasjonale regioner må mer enn alle satse på regionens styrker.
Videreføring av samarbeidet i regionrådene er neppe svaret, - tross et skifte av navn på rådene.
Innlandet fylkeskommune bør snakke mer om egne ansvarsområder.
Det nytter ikke mye med honnørord, - a la New Public Administration.
Erfaringen så langt er at Innlandet fylkeskommune er en fiasko.
Innlandet fylkeskommune kommer heller ikke langt med løskrutt.