6. oktober 2022 sa finansministeren at vi må stramme inn nå og ikke vente, og at økt pengebruk ikke løste situasjonen.

Mange, også i offentlig sektor, ville oppleve budsjettet som historisk stramt, og hensikten var å motvirke ytterligere press i økonomien, sa ministeren.

Det kom fram at bruken av oljepenger neste år var anslått til 316,8 milliarder kroner, som var 18,3 milliarder mindre enn året før. Prisveksten ble anslått til 2,8 %. Minister Ingvild Kjerkol sa at hver enkelt måtte planlegge egen alderdom.

Viktig å påpeke, er den demografiske utviklingen som isolert sett ville bli en aktivitetsvekst på 1,3 %. Dette er eldrebølgen – men bare 1.3%?

Ventetiden for sykehusbehandling hadde et mål å være under 50 dager. Stemmer dette? Økte kostnader ble ikke kompensert eller tatt inn i statsbudsjettet 2023, så derfor vil kostnadene påvirke sjukehusøkonomien også i 2023.

For å få til dette tvang omstillingstiltak seg frem i helseforetakene. Sitat;» Det må spares og prioriteres hardt.

Ved flere av landets sykehus settes temperaturen ned, faglig oppdatering utsettes, innleie av vikarer stoppes og legene må produsere mer for at sykehuset skal tjene penger.

Om disse sparetiltakene gjennomføres kan det sende helsetjenesten ut i en dyp kapasitetskrise», sa leder i Yngre Legers Forening, Kristin Kornelia Utne og leder i Overlegeforeningen, Ståle Clementsen.

Politiets budsjett ble redusert i direkte kutt med 57,8 millioner kroner. I tillegg omprioriterte regjeringen 184,4 millioner til andre formål innenfor politibudsjettet. Tja – forutsigbarheten her?

Snaue 7 mnd etter får vi svaret om regjeringen maktet å gi oss forutsigbarhet og viste oss en "langsiktig" plan. Regjeringen pøste plutselig 56 milliarder oljekroner inn i norsk økonomi. Dette motvirket ikke lenger press i – nettopp økonomien, eller? Politiet fikk også plutselig 400 mill kr.

Så ble avisoverskriftene at minister Kjerkol «åpner pengesekken» for eldreomsorgen. Var det etter Brennpunkt innslaget om uverdig eldreomsorg - i mellomtiden? I ministerens sykehustale bad Kjerkol sykehusene om å vurdere utfasing av enkelte behandlingstilbud og -metoder.

Ministeren gikk altså også fra å redusere behandlingsalternativ til en budsjettøkning for å unngå kutt i pasientbehandlingen. Skal vi late som vi ikke ser hvor uforutsigbart/tilfeldig det regjeres?

Sykehusene skal få til sammen 6,2 milliarder kroner mer i revidert nasjonalbudsjett – et forslag om varig budsjettøkning på 2,5 milliarder kroner.

Først spare og utfase behandlingstilbud, til det motsatte? Stemte ikke prisveksten som ble forutsatt -heller?! Kommuner må ha drahjelp for bygge flere sykehjemsplasser, men investeringstilskuddet ble brukt opp allerede i januar i år. Forutsigbart?

Er nye 200 mill nok til å imøtekomme den omsorg og helsehjelp som trengs – omtalt som «å åpne pengesekken» rundt prosjekter som omhandler sykehjem, bofelleskap for mennesker med utviklingshemming og psykisk syke og ruslidelser – er dette nok og -forutsigbart?

Allmennmedisinsk forskningsfond er i ferd med å gå tom for penger, samtidig som interessen for å forske innen allmennmedisin øker. Hvor er viktige forskeres forutsigbarhet hen?

Vi mener dette er viktig å poengtere for «vanlig folk» som kanskje etter hvert skjønner at det ikke er noen forutsigbar regjeringsplan?