Næringsministeren lanserte denne uken regjeringens nye «Veikart for reiselivsnæringen». Ministeren peker ut en retning der innsatsen skal spisses mot produktutvikling, bærekraft og internasjonalt markedsarbeid og han peker på samarbeid som nøkkelen for å lykkes.

Som ledere av destinasjonsselskapene i henholdsvis Visit Lillehammer og Destinasjon Trysil er vi enige med næringsministeren om at det trengs både bedre samarbeid og spisset innsats for å lykkes i årene som kommer.

Reiselivsbransjen er fragmentert og mange mener seg berettiget til å mene hva som er det beste for Norge, Innlandet, den enkelte kommune og den enkelte destinasjon. Det er i utgangspunktet bra at mange vil mene mye, men kommer vi egentlig videre? Og hvilken kunnskap legges til grunn for de mange meningene? På sentralt nivå har reiselivsbransjen mange ministere og næringsministeren er bare en av flere. Rammebetingelser påvirkes sterkt av både næringsminister, finansminister, landbruksminister, kommunalminister og kulturminister med flere. Videre har vi aktører som Innovasjon Norge, landsdelsselskap, fylkeskommunen, kommunene og destinasjonsselskapene. Alle med egne mål og strategier som mer eller mindre henger sammen.

Vi mener tiden for endring av reiselivet i Innlandet er overmoden. Vi kan ikke lenger sitte på hvert vårt lille kontor med begrensede ressurser. Vi må effektivisere og profesjonalisere reiselivsbransjen og jobbe sammen om å utvikle den flotte regionen vår.

Nå håper vi at Innovasjon Norge, fylkeskommunen, kommunene og de mange reiselivsaktørene ser det samme som oss, og at vi sammen kan arbeide med innovativ produktutvikling og en bærekraftig utvikling der både sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer blir vektlagt.

Reiseliv er Norges femte største eksportnæring, og regjeringen uttaler at Norge kan bli en verdensledende destinasjon for bærekraftig turisme, blant annet gjennom regjeringens nye eksportsatsing.

Skal vi i Innlandet ta del i veksten vi vet kommer, må vi utvikle en mer konkurransedyktig og lønnsom reiselivsnæring, og være smarte i arbeidet med videreutvikling av våre destinasjoner.

For å ta de rette valgene for fremtidens reiseliv må vi ha kunnskap og kompetanse og næringen må ha forutsigbare regler for vekst. Kunnskaps- og kompetanseheving, samt utvikling av utdanning, fag og status, er avgjørende.

Det er også viktig å jobbe for flere helårs arbeidsplasser i reiselivet.

Mulighetene til å ta både nasjonale og internasjonale markedsandeler er gode. Vi vet at turistene i økende grad etterspør natur- og kulturbasert opplevelsesturisme, noe vi leverer godt på i Innlandet.

Nå må vi samle ressursene og legge strategier som bidrar til investeringer og produktutvikling der mulighetene for positiv utvikling er best.

Reiselivet skaper vekst, verdiskaping og positive ringvirkninger.

Nærmere 20.000 reiselivsbedrifter bidrar hver dag gjennom hele året til at rundt 185.000 har en jobb å gå til og til gode skatteinntekter til kommunene.

I reiselivskommuner som f.eks. Trysil og Øyer utgjør nå hele besøksnæringen, det tradisjonelle reiselivet sammen med fritidsboligsektoren, hoveddelen av verdiskapingen.

Målet er økt verdiskaping. Det får vi til gjennom samarbeid og spisset satsing. Det nytter ikke lenger å smøre ressurser, både i form av ansatte og kroner, tynt utover et stort fylke.