FN sier det, det er stor enighet i Stortinget om det, det store flertall av politiske partier hevder det med stor styrke, norske biskoper slutter opp, sivilsamfunnet i titalls land tar til gatene, og jeg tror folk flest i Norge ser det de ser og krever at denne massakren må opphøre nå.

Folk ser at det som nå skjer ikke er en forholdsmessig reaksjon, en slags rettferdig gjengjeldelse som takk for sist. Uskyldige voksne og barn dør som fluer på direkten i beste sendetid, det er ufattelige lidelser vi er vitne til i alle typer medier.

Døgnet rundt. Det framstår som så ille at selv Macron, Blinken og Biden nå bruker andre ord enn for bare en drøy uke side. Om Rishi Sunak vil melde seg på, etter den enorme demonstrasjonen i Londons gater lørdag 11.11, gjenstår å se.

Tiden kaller på moralske ryggrader som står opp mot blodig urett, det vi trenger aller minst nå er bortforklaringer tuftet på religiøse overlegninger.

Men «noen» holder igjen. «Noen» sier vi bør være forsiktige med å trekke konklusjoner, alt mens bombingen av Gaza intensiveres.

Hvor vidt det er krigsforbrytelser eller brudd på folkeretten bør ikke politikere synse noe om, sier disse «noen». La domstolen ta seg av det i ettertid, sier de samme «noen».

Dette er den avventende pausen de har selv har innrømmet seg etter 7. oktober og fram til 12. november.

En drøy måned med bomber over ett av verdens tettest befolkede områder har pågått i mer enn tretti dager, mer enn 11.000 er drept, omtrent halvparten er barn.

Men vi skal vente til etter dette er over før vi mener noe sterkt og tydelig om hva det faktisk er vi ser, vente til vi har svaret på hvor vidt deler av dette var en krigsforbrytelse eller ikke.

Og i mellomtiden, ettersom domstolen ennå ikke har sagt sitt, så syns «noen» at våpenhvile heller ikke er noen god idé. Israel har rett til å forsvare seg, gjentas det til det kjedsommelige.

Blant disse «noen» som jeg har antydet, befinner Sylvi Listhaug, Olaug Bollestad og Vebjørn Selbekk seg. Jeg oppfatter det slik at disse tviholder på et narrativ som er totalt fraværende i det vi nå ser utspille seg rett foran øynene våre.

Og det fungerer som et forsvar eller formildende omstendighet for staten Israels krigføring som jeg ikke finner igjen hos noen «vanlig» kristen person jeg kjenner.

Det vi ser utfolde seg er en forbrytelse mot menneskeheten, vi trenger ingen domstol fram i tid for å avvente en slik konklusjon. Kommer en framtidig domstol til en motsatt konklusjon, at dette var godt innafor folkerettens bestemmelser og at de ansvarlige tok tilstrekkelig hensyn til de sivile, så rakner hele verden.

Akkurat som det som skjedde 7. oktober, og som det tok oss nøyaktig to sekunder å fastslå hva var: En massakre og en opplagt krigsforbrytelse hinsides alt vi har sett utført av Hamas.

Ingen har tenkt tanken at vi må smøre oss med tålmodighet og avvente hva domstolen i Haag kommer til å mene om dette fram i tid. Det skjedde en krigsforbrytelse der og da, og vi var sannhetsvitner til det hele.

Og så litt om disse «noen» som ser ting litt annerledes enn det jeg vil kalle det opplagte flertallet i dette landet. De er på hver sin måte politiske kristne ledere.

De har for å si det stutt: Gud og bibelen attåt. Og de har et messiansk forhold til landet Israel og folket som bor der. Det er på sett og vis guds utvalgte som befinner seg der, og slik har det vært i 2000 år eller mer.

De har et verdigrunnlag hentet fra bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter, og har sin forankring i det det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.

Så kan man stille spørsmål om verdigrunnlaget som er hentet fra bibelen gjenspeiler det som står og er ment i den oppdaterte norske Grunnloven: Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv?

Avisa Nordlys publiserte i 2016 en rekke hårreisende sitater fra det vi kan omtale som elementer i dette verdigrunnlaget i bibelen.

Jeg har ikke kvalitetssjekket sitatene, men er jo tidligere kjent med en del brutale avstraffelsesmetoder som er beskrevet knyttet til homofili, hor, utroskap og ulike former for anbefalt brutalitet i slike sammenhenger. Ingen oppegående nordmann kunne tenkt seg å underskrive på noe av dette, men anbefalingene og metodene står jo der og taler sitt tydelige språk hva «Herren» skulle ha ment.

En liten smakebit fra Første samuelsbok 15:2-4:

«Så sier Herren over hærskarene: Jeg krever amalekittene til regnskap for det de gjorde mot israelittene da de dro opp fra Egypt. De sperret veien for dem. Dra nå ut og slå amalekittene. Slå alt som tilhører dem, med bann. Spar ingen. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler! Saul kalte folket til våpen og mønstret dem i Tela'im. Det var to hundre tusen fotfolk foruten ti tusen judeere».

Det kan jo se ut som om Herren her har beordret et folkemord?

Tiden kaller på moralske ryggrader som står opp mot blodig urett, det vi trenger aller minst nå er bortforklaringer tuftet på religiøse overlegninger.