Regjeringen lanserte Folkehelsemeldingen i mars 2023. Folkehelse handler om hvordan helsen fordeler seg i en befolkning, og er noe som påvirker oss alle.

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som er positive for befolkningens helse og trivsel, som forebygger sykdom, skade og lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler.

Tidlig innsats har størst effekt. Og folkehelsearbeid blir best med universelle tiltak rettet mot alle.

Forventet levealder er cirka sju år høyere for de som har høyere utdannelse, enn for de som har lav utdannelse.

Sissel Bergaust og Rakel Rustand Bruland

«Forebyggingsparadokset» beskriver hvordan små tiltak rettet mot mange, har mer effekt enn store tiltak rettet mot få. Tiltak som treffer flere personer, vil ha en større gevinst totalt sett, og størst effekt for de som i utgangspunktet er dårligst stilt.

Vi ser at det er systematiske forskjeller i befolkningens helsetilstand, som følge av sosiale og økonomiske faktorer.

Forventet levealder er cirka sju år høyere for de som har høyere utdannelse, enn for de som har lav utdannelse.

De sosiale ulikhetene i helse påvirker en lang rekke sykdommer, livskvalitet og levevaner i befolkningen.

Trygge, gode samfunn, der folk kan gjøre gode valg med hensyn til egen helse og livsstil er en forutsetning for god folkehelse.

De ikke-smittsomme sykdommene kreft, diabetes og hjerte-karsykdommer er alle sykdommer som påvirkes av livsstil.

Inaktivitet og overvekt øker risikoen for de ikke-smittsomme sykdommene.

De som har høyere utdanning og inntekt er generelt mer fysisk aktive sammenlignet med de som har lavere utdanning, og har derfor redusert risiko for overvekt og livsstilssykdommer.

Voksne bør være i moderat fysisk aktivitet 150 minutter pr uke. 

Sissel Bergaust og Rakel Rustand Bruland

Vi har fått presentert nye nordiske kostråd.

Det er lite diskusjon om at sukkerinntaket bør reduseres og at inntak av fisk, frukt og grønnsaker bør økes. Rene produkter uten for mye bearbeiding vil være gunstig for oss.

Regelmessig fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og god helse.

Helsedirektoratet anbefaler at voksne bør være i moderat fysisk aktivitet 150 minutter pr uke.

Fysisk aktivitet bedrer søvnkvalitet, styrker muskel- og skjelettet, og har en forebyggende effekt på angst og depresjon. Tilgjengelighet til grønne lunger med parker og turstier, kan senke terskelen for å komme seg ut og være i aktivitet. Dette er også viktige uformelle sosiale møteplasser.

Tidlig innsats forebygger helseplager og konsekvensene av dette før situasjonen oppstår. Tiltak overfor barn og unge er derfor særlig viktig.

Lek og aktivitet i barnehagen reduserer utenforskap, fremmer det sosiale miljøet og helse. I skolen kan vi se bedre konsentrasjon og økt gjennomføringsevne.

Helsedirektoratet anbefaler tre timer aktivitet per dag for de yngste barna, og én time hver dag for skolebarn.

Barnehage og skole er viktigste arena for å nå flest mulig barn. Ved å legge til rette for at barn og unge er fysiske aktive og spiser sunt, vil vi legge til rette for gode vaner.

Det utjevner sosiale forskjeller, gir økt livsglede og bedre folkehelse.

Så enkelt!