Denne uka er det Samisk Språkuke. Dette er en nasjonal markering som foregår i uke 43 hvert eneste år etter initiativ av Sametinget.

Språkuka har som mål å løfte statusen til de samiske språkene, samt øke kunnskapen om samiske språk og kultur i hele det norske samfunnet.

Mediebildet denne høsten viser tydelig at Samisk Språkuke er mer nødvendig og relevant enn kanskje noen gang. Samiske rettigheter og kulturarv har igjen fått stor oppmerksomhet, takket være demonstranters utrettelige kamp for menneskerettigheter og rettferdighet i blant annet Fosensaken.

I Norge er det mange som har negative holdninger til disse gruppene.

Fosen-saken er en sak som handler om retten til å utøve sin kulturarv og sikre sitt levebrød, i strak kollisjon med maktas interesser om å bygge ut fornybar energi. Men enda mer er det en sak som handler om brudd på urfolksrettigheter.

Det er nå mer enn to år siden Høyesterett avga sin dom som tydelig sier at utbyggingen av vindkraft på Fosen er ulovlig, må stanses, og bryter med menneskerettighetene.

Det kan egentlig ikke sies tydeligere. Likevel står vindmøllene fortsatt, som et slags maktsymbol ruvende over samiske beiteområder. Men kanskje enda mer står de der som et slags symbol på en kontinuitet av historien om urett begått mot samer på norsk jord i uminnelige tider.

På oppdrag fra Stortinget kom Sannhets- og Forsoningskommisjonen 1. juni 2023 med sin rapport om oppgjøret med fornorskningspolitikken og urett gjort mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

Rapporten sier at fornorskningspolitikken fikk alvorlige konsekvenser for disse gruppene.

Blant annet at samisk, kvensk og skogfinsk språk og kultur ble alvorlig nedvurdert, noe som førte til språk og kulturtap, men også ikke minst utbredt kunnskapsløshet om den samiske befolkningen.

Kommisjonen foreslår, som et ledd i sitt arbeid med forsoning, at kunnskapsformidlingen om fornorskningsprosessen i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning må styrkes.

Dette er også tydelig i det nye læreplanverket for grunnskolen som kom i 2020, LK20, også kalt Fagfornyelsen, som tydelig sier at elever i norsk skole skal få opplæring om samer og samiske forhold.

I Fagfornyelsens overordnede del 1.2, står det: «Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner. Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.»

Dette er et viktig skritt i riktig retning. Det er viktig at nå alle som arbeider i norske barnehager, grunnskole og videregående skole tar på alvor behovet for mer åpenhet, kunnskap, respekt og anerkjennelse for ulike minoriteters og urfolks rettigheter, historie og samfunnsliv.

I rapporten «Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge», utgitt av Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) i 2022, kommer det fram at 31 prosent av de under 30 år i Norge lærte «svært lite» eller «ganske lite» om samer i sin grunnskolegang.

Rapporten finner at mange i den norske befolkningen generelt har liten kunnskap om samer og nasjonale minoriteter. I tillegg finner de at i Norge er det mange som har negative holdninger til disse gruppene, og at en betydelig andel av de spurte har observert og erfart hatprat mot samer og nasjonale minoriteter.

Særlig interessant å merke seg er det at negative holdninger til Samer blant befolkningen i Nord-Norge er rundt fire ganger høyere enn i resten av landet.

Dette understreker viktigheten av en felles innsats for å øke kunnskapen. Samisk Språkuke er en utmerket anledning til å sette fokuset på samisk språk og kultur. Det kan ikke overlates til tilfeldighetene.

Buorre giellavahkku/Buorre giellavahkko/Buerie gïelevåhkoe! (God språkuke!)