Jeg var ikke på konsert her forleden, det var i alle fall ingen journalister som tok bilde av meg. Heldigvis.

For det er jo fullstendig uinteressant, hvem som var der. Blant publikum, altså. For utøverne på scena er det selvfølgelig interessant, at det kommer folk. Folk som gir respons, god eller dårlig.

En konsert eller teaterforestilling uten publikum blir ingen forestilling, det er i samspill mellom publikum og utøver kunst skapes.
Jeg går gjerne på konsert og teater. Og det det er hyggelig å treffe andre i samme ærend, selvfølgelig, si "Hei, lenge siden sist," osv.

Men unnskyld meg: er det en sak for avisa? Det som ofte blir tydelig i dagens mediedekning av kulturarrangement er hvem som IKKE var der, nemlig journalisten.

Så kom igjen, skriv. Rett kameraet mot scena, la bildene underbygge teksten.

Fortell om det du har vært med på. Engasjerte forestillingen deg, tok den fatt i noe viktig, lærte du noe, måtte du vurdere dine egne holdninger, var dette relevant for utfordringer vi står ovenfor i dag, kan man trekke noen interessante historiske linjer?

Eller: var det som forventet (Hva forventet du?) Nådde kunstnerne fram med sitt uttrykk, hva tok du med deg hjem av nye inntrykk og nye opplevelser?

Lista er ikke uttømmende, men hvis jeg skulle vurdere om jeg ville gå på en konsert, et teaterstykke, en utstilling, så er det dette jeg er ute etter å vite.

HVEM som var blant publikum er fullstendig likegyldig. Prioriter å skrive kulturanmeldelser. Det fortjener kunsten, det fortjener kunstnerne, det fortjener leserne.