PwC’s rapport viste at staten brøt regelverket alt under planleggingen av brua. «Det er vår oppfatning at prosjektet hadde all grunn til å “stanse opp”», heter det i rapporten.

Da Tretten bru ble kontrollert i 2016, ble det avdekket overskridelser i enkelte knutepunkt på flere bruer. Det ble ansett for å være en teoretisk risiko. «Organisasjonen hadde ikke noe system for å følge opp uavklarte risikoforhold.»

PwC skriver at ingen tok ansvar for å avklare hva risikoen betydde.

Staten planla brua. Staten bygde brua. Og staten kontrollerte brua. Men nærmere et og et halvt år etter kollapsen, har staten fortsatt ikke tatt det økonomiske ansvaret. Det er på tide at regjeringen fjerner all tvil og sier: «Vi skal selvfølgelig betale regningen når vi har gjort feil!»

Få kjenner konsekvensene av feil bedre enn transportbransjen. Lastebilene må inn til EU-kontroller dobbelt så ofte som privatbilistene. Yrkessjåførene må stoppe for Utekontrollen. Og bedriftene får besøk på sine anlegg.

Transportbedriftene straffes for feil på bilen eller brudd på kjøre- og hviletiden. Kontrollene er gode trafikksikkerhetstiltak. Men sjåførene og bedriftene må også betale for mindre og mer bagatellmessige forhold.

F.eks. hvis det har skjedd noe med bombrikken. 8000 kroner er forelegget. Til tross for at bedriften uansett må betale fordi de får regning fra bomselskapet. Eller hvis de mangler en kjetting.

En semitrailer må ha med sju kjettinger, men det er nesten umulig å få brukt mer enn fem. Statens vegvesen mener også at bedriftene skal få dobbelt så stort forelegg som sjåførene for klare sjåførfeil, der sjefen har gitt den ansatte beskjed om å følge reglene.

Forståelig? Nei! Rettferdig? Nei igjen. Hvis det er en alvorlig hendelse eller ulykke, blir det selvsagt langt strengere straff.

Hva har dette med Tretten å gjøre?

Svært mange i vår bransje etterlyser konsekvenser for de som har gjort feil i planleggingen og etterkontrollene på brua.

Så registrerer vi at det er lite trolig at enkeltpersoner risikerer straff i denne saken.

Advokat Espen Halvorsen sier på generelt grunnlag til GD, at terskelen er høy for å dømme enkeltpersoner på grunn av tjenestefeil i forbindelse med utøvelse av offentlig myndighet. Det må være en tjenesteforsømmelse som er «grovt uaktsom eller gjort med forsett».

Det var vegdirektør Ingrid Dahl Hovland som engasjerte PwC til å gjøre en ekstern og uavhengig gjennomgang av Vegvesenet etter brukollapsen.

Hun var ikke ansatt i Statens vegvesen da feilvurderingene ble gjort, men hun tar klokelig ansvar og beklager på vegne av etaten. Det blir viktig å unngå lignende tabber i framtida.

Mange har merket konsekvensene etter brukollapsen. Først de to sjåførene som var på brua og fryktet for sine liv.

Deretter lokalbefolkningen, transportørene og andre bedrifter som har kjørt lange omveger. Disse kan neppe regne med å få dekket ekstra kostnader.

Men staten må betale kostnadene for ny bru på Tretten. Innlandet fylkeskommune har alt et etterslep på åtte milliarder kroner på fylkesvegene.

Hvis Tretten-regningen kommer i tillegg, vil utfordringene bli enda større. Det er meningsløst hvis fylkeskommunen skal ha utgiftene når det er staten som har gjort klare feil.