Flere og flere barn sliter med å komme seg på skolen. Fra barne- og ungdomsskoler over hele landet meldes det om et økende fravær blant elevene. Årsakene til fraværet er sammensatt og det koster samfunnet milliarder av kroner som kunne vært brukt på strakstiltak.

Kort fortalt så er det offentliges utgifter til utenforskap anslått til 194 milliarder kroner i 2021, primært stønader til personer utenfor arbeid. I tillegg kommer offentlige utgifter i helsesektoren og justissektoren som ikke er beregnet.

For saken er at vi kommer til å være helt avhengig av frivilligheten i år så lenge ledelsen lokalt og nasjonalt ikke er villig til å sette inn de økonomiske og sosiale løftene som trengs for å ta vare på de voksne eller ungdommene våre.

Vi har dermed kartlagt et samlet offentlig ressursbruk på 314 milliarder kroner i 2021. Hva tror du kunne vært gjort hvis vi brukte 200 milliarder ekstra på å forebygge i stedet? https://www.regjeringen.no/contentassets/015adcd9442b462e998821e3ee1b2973/samfunnsokonomisk-vurdering-av-marginalisering-og-utenforskap-oslo-economics.pdf

For foreldrene til barna som ikke vil på skolen, får dette store konsekvenser. De kan ikke overlate barna til seg selv, men må være hjemme for å ta seg av datteren eller sønnen. Mange forteller at de blir sykmeldt. Dette er også realiteten i Innlandet. https://www.tv2.no/underholdning/god-morgen-norge/eksplosjon-i-utbetaling-av-pleiepenger/15954750/

Som erfaringskonsulent fra tidligere rus og psykisk uhelse, så snakker jeg en del med foresatte som tar kontakt pga barna sine.

Naturlig nok er de bekymret over hva som skrives i sosiale medier om rus, utenforskap og trender blant ungdom.

Men den største bekymringen de har og den røde tråden gjennom alle historiene jeg hører, er mangelen på oppfølging fra skolene og kommunen. Svarene lærere og ledelse gir til foreldre er at det vil bli tatt tak, men etter å ha hatt barna sine i 1 år på ungdomsskolen, er ikke dette realiteten.

Bråk i klasserom, voldsepisoder i skolegården, kjøp og salg av narkotika, rasering av busser og dårlig oppfølging av elever som opplever utenforskap er noen av sakene som dekket det lokale nyhetsbilde i fjor.

Sommerferien er slutt og barn vil ikke dra på skolen. De gruer seg til enda et år med sykmeldte overarbeidede lærere, utenforskap og mobbing, sosialarbeidere som ikke erstattes av vikarer når de er sykmeldte et år, og ei heller hentes det inn ekstra mannskap når offentlig ansatte starter årets sesong 50% sykmeldt på en ungdomsskole i Ringsaker.

Dette går ut over de som trenger ekstra tilsyn og oppmerksomhet.

Det vi ser her er et skadeskutt og ødelagt system som skaper utenforskap. Si hva du vil, men det som skjer blant de unge i byen vår kan ikke skyldes ungdommen, foreldre eller lærere alene. Dette er større enn det. Dette er resultatet av dårlig ledelse og økonomisk vanskjøtsel i systemet som skal lede dem.

Ja, det er foreldrene sitt ansvar å følge opp barna, men det er langt fra de som har skylden alene for at ungdommen ramler utenfor i skolen. Økonomiske forskjeller i samfunnet og betalingsvanskeligheter gjør at foreldre tilbringer mer tid på jobb og mindre tid med barna.

Noe som igjen gjør at skjerm og kjøpesenter blir den nye «barneoppdragelsen». Her mener jeg at kommunen har et ansvar med å følge opp og gi massiv økonomisk støtte til tiltak som løser situasjonen straks!

Vi trenger ungdomscafeer som er brukerstyrt og som er åpen hver dag etter skolen, hvor sosialarbeidere og offentlig ansatte er en del av det daglige miljøet. På denne måten kan samtalene komme ut av et offentlig kontor og foregå i en naturlig kontekst over en matbit eller aktivitet, som i hjemmet ved middagsbordet.

Flere barn har mistet et år av ungdomsskolen og livet sitt som de aldri får tilbake og desperate foreldre kan ikke fortsette sykemelde seg for å være hjemme med et livredd og gråtende barn.

Jeg siterer avsluttningsvis Knut Storbergets nyttårstale for anledningen: I året som kommer er det viktig at vi verner om gratis fellesarenaer der sosialt samvær ikke avhenger av økonomi. På foreldremøtet kan dere ta praten om bursdagsgaver og pengebruk, så ikke dårlig råd blir grunnen til at et barn aldri kommer i bursdag. Og hver enkelt av oss kan ta initiativ til sosialt samvær som ikke koster, enten det er aking for store og små etter skoletid, samling rundt et bål for naboer i alle aldre, eller treff på biblioteket. 2023 vil kreve mer av oss. Med små hverdagsøvelser i varme og omsorg gjør vi vårt for å minske våre sambygdingers følelse av utenforskap og uro. Sammen går vi bedre rustet inn i det nye (skole)året. https://www.statsforvalteren.no/innlandet/om-oss/vare-publikasjoner/bloggartikler/2023-vil-kreve-mer-av-oss/

For saken er at vi kommer til å være helt avhengig av frivilligheten i år så lenge ledelsen lokalt og nasjonalt ikke er villig til å sette inn de økonomiske og sosiale løftene som trengs for å ta vare på de voksne eller ungdommene våre.

Jeg minner om at det er lokalvalg 11. september. Bruk stemmeretten. Vi trenger en politisk ledelse som ikke er redd for å bruke penger på å forebygge utenforskap og en skole og ungdomsaktiviteter som passer for alle.